It Might Get Loud (Davis Guggenheim, USA)
Hva jeg venter meg når jeg går for å se denne dokumentaren derimot er god musikk. I denne dokumentaren har Davis Guggenheim samlet tre musikere som tilhører hver sin generasjon, Jimmy Page (Led Zeppelin), The Edge (U2) og Jack White (The White Stripes). Tanken er å la dem filosofere over hva som driver dem musikalsk, utveksle erfaringer og såklart jamme sammen. En definitiv film for musikkelskere. Når de satte igang med 'In My Time Of Dying' var det fritt fram for at nakkehårene reiste seg, nå skal jeg ikke legge skjul på at Jimmy Page er stor for meg. Som bonus får man også klipp fra Jimmy Page sin første tv-opptreden og U2 i tiden før de ble kjente, artig.
En god start på festivalens andre dag altså, jeg har lagt opp til et kortere program denne dagen. Men, ikke noe mindre, som dere kan lese om senere.
It Might Get Loud.
Optical Illusions (Cristian Jimenez, Chile & Frankrike & Portucal)
Så over til fiksjonens og illusjonens verden, i en web-of-life film hvor handlingen er satt til Chile. Vi følger Juan som har vært blind, men etter en operasjon kan han delvis se igjen. Han er bare ikke like sikker på at han liker det han ser. I firmaet som gjennomførte operasjonen jobber David, som blir utplassert på ubestemt tid. Han liker derimot den unge sekretæren Manuela som jobber i enheten han blir utplassert til. Hun er sammen med Guajardo som akkurat har fått seg ny jobb som sikkerhetsvakt i et kjøpesenter. På kjøpesenteret forelsker han seg i en butikktyv, som er mannen til en av sjefene i firmaet igjen. Her er det ikke spart på illusjonene i en smålun og småartig film.
Tid for en pause, denne gang rekker jeg et besøk til Perspektivet. Så litt annen kultur på meg og, jeg har dog sett noen av utstillingene her før.
Forbidden Fruit (Dome Karukoski, Finland & Sverige)
Etter pause og middag bærer det inn i kinosalen igjen. Denne gang til et religiøst samfunn (læstadiansk) i Finland. Her lever de to venninene Raakel og Maria innenfor et samfunn med strikte leveregler, alkohol, tv, sex før ekteskap er store synder. Så når Maria begynner å stille seg tvilende til dette, reiser hun til Helsinki. Raakel vil ikke overlate Maria til seg selv i den store verdenen, og blir overtalt til å reise etter for å beskytte Maria. Møtet med den virkelige verdenen blir ikke helt som de har ventet seg.
Dette ble dessverre en litt for enkelt, og lite originalt. Etter hvert som filmen går fremover blir den ganske så forutsigbar og når filmen går mot slutten så var det ingen overraskelse at rollene ble byttet om. I tillegg så opplevdes filmen som litt for lang.
Og når man snakker om solen, så skinner den (og da snakker jeg ikke om den solen, for den ser man ikke her oppe ennå).
Love Exposure (Sion Sono, Japan)
For snakker man om lang film så er det denne her. Siste film på dagens program er ikke mindre enn fire timer lang. Og det er vel nok til å begynne å akke seg, med tanke på krampe i beina og annet. Da er det godt å melde at denne filmen ikke opplevdes som lang.
Love Exposure.
Som sagt, fire timer. Og fire timer med hva? Jo, her snakker vi om en film som er en stilmessig blanding av action, komedie, drama og romantikk, innholdsmessig blanding av perversjoner, religion, vulgær lavkomikk og kjærlighet. Det kommer da heller ikke som en overraskelse at denne filmen kommer fra Japan.
Vi møter Yu som for å glede sin far spesialiserer seg på å snikfotografere under skjørtene på Tokyos unge piker - en kunst han ved hjelp av avanserte ninjametoder kommer til å beherske med virtuositet. Faren er en prest som krever at Yu jevnlig skal gå til skriftemål for sine synder, poenget er bare at Yu i utgangspunktet ikke kan komme på noen synder han har begått. Og da må man jo finne på noen...
Og det blir ikke bedre når han endelig møter en jente han forelsker seg i, men som ikke har det beste forhold til menn, det gjør heller ikke det bedre at han i tillegg møter en annen jente som gjør alt for å lokke han inn i en religiøs sekt.
Så, hva har man blitt eksponert for annet enn kjærlighet? Jo, en til tider ganske så absurd og morsom film. Den første delen av den filmen er den klart beste, den blir litt tyngre i den andre halvdelen.
Etter å ha pustet ut etter fire timer i en kinosal setter jeg i retning festival-kafeen, mens Vegar (min film-kompanjong her oppe) fortsatt ikke har fått nok film for dagen og går avstede til nattvisningen av Pontypool.
Ingen overraskelse at It Might Get Loud ble dagens beholdning (a whole lotta love).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar