Troll I Eske (03.01.10): Moon og Alle Andre

Etter en grei skitur på dagen er jeg relativt klar for kveldens troll i eske, denne gangen så trår Cinemateket til og med til med en double bill. Jeg er litt sigen etter turen, noe jeg alltid blir etter å ha vært ute og kommet inn i varmen igjen. Ofte da at de mest tunge og dype filmene ikke er de jeg mest ønsker meg da, så også denne gang. To stykk og, da kan det bli tungt. Ett annet punkt er at dette er siste dag i ferien, jeg skal opp tidlig neste dag for å starte på jobb igjen etter ferien. Igrunn liker jeg da best å få noen timer på kvelden for å roe ned før jeg legger meg. Det måtte jeg gi avkall på nå.

Så hva var det som ventet oss denne gangen? Jeg hadde et ikke så rent lite håp om at det var Where The Wild Things Are av Spike Jonze som ble vist, den filmen ville nok passet ypperlig inn i dette konseptet (en kan bare glemme at filmer som Avatar og Transfomers blir vist på disse visningene). Jeg gleder meg virkelig til den filmen. Noen begrensninger i utvalget blir det jo og av å kjøre to troll på rad, den første filmen kan jo ikke være lengre enn en time og tre kvarter toppen (i henhold til at første film startet kl 19:00 og andre film kl 21:00).

Moon.

Første filmen førte oss dessverre ikke inn i Huttetuenes rike, men til en annen film jeg hadde vært spent på. Vi snakker om Moon av Duncan Jones, som er ingen ringere enn sønnen til David Bowie. Hadde igrunn ikke ventet at denne kom på kino i Norge, da det er en stund siden den ble utgitt (den er og å få tak i på dvd fra play.com allerede). Moon er en lavbudsjetts-film som ble filmet under en manus-forfatter streik, noe som gjorde at Jones fikk tak i en haug med dyktige folk til en billig penge. Noe han ikke ville ha gjort utenom.

I Moon spiller Sam Rockwell en enslig arbeider på månen som har som ansvar å høste og sende tilbake til jorden helium-3, som er det eneste drivstoffet som er tilgjengelig for jorden. Uten en direkte kommunikasjons linje til jorden er Gerty, romstasjonens intelligente datamaskin, den eneste han har noen kontakt med. Det er, inntil han kommer ut for en ulykke med en av maskinene på månen.

Dette er lavmælt science fiction film, hvor vi ikke snakker om masse kamper i rommet og et hav av romvesener. Denne ligger mer i nabolaget til 2001 - A Space Odyssey, og referansene til den er det fler av. Jeg likte sett dekorasjonene veldig godt og utendørs-scenene fra månen var fine. Filmen bæres ene og alene på Sam Rockwell sine skuldre, og han kommer godt fra det. Bare et sted haltet det litt for meg, men filmens gode plot (og twist) glattet fint over det. Det har kommet mer ut av David Bowie enn bare god musikk gitt.

Over til kveldens andre film, som viser seg å være Alle Andre av Maren Ade. En tysk som film som blir omtalt som å være nesten perfekt i innledningen til filmen. Dessverre kan jeg ikke si meg helt enig om dette etter å ha sett filmen. Uten at jeg vil si at det er en dårlig film, for det er det ikke. Den er ganske god, men sliter litt med at den er ørlite litt for lang.

Alle Andre.

Vi følger et par som er på ferie på Sardinia, til tross for at det er tydelig at de er glad i hverandre utløses ferien indre spenninger imellom dem. Som personer er paret ganske så ulike hverandre. Filmen følger dette paret hele tiden, med en liten hovedvekt på den livlige men litt humørsyke Gitti. I motsetning til henne finner vi den litt mer ordknappe Chris, som sliter litt med å uttrykke følelsene sine.

Av disse to filmene likte jeg Moon klart best, noe som vel og kan tydes på 'spalteplass' gitt i innlegget og.