Half-Life (Jennifer Phang, USA)
Den siste dagen startes opp med denne filmen satt til en nær fremtid hvor en global katastrofe står for døren. I California følger vi den deprimerte Pam og hennes familie. Faren forlot dem for lenge siden. Hennes selvopptatte mor koser seg med en kjæreste som er mye yngre enn henne og har et kanskje litt for godt øye til Pam. Hennes lillebror Timothy drømmer seg ofte bort til et annet sted som føles bedre enn den ekte verdenen han befinner seg i.
En fin om enn merkelig film som blander fine fotograferte scener med drømmeaktige animasjoner. Slutten er oppe for tolkning. Digget ellers bruken av Godspeed You! Black Emperor som musikkspor til enkelte av scenene.
The House Of Branching Love (Mika Kaurismäki, Finland)
Dette var festivalens avslutningsfilm (åpningsfilmen var Hipsters av Valery Todorovsky), men jeg valgte altså å se den idag istedet. En typisk Kaurismäki film og finsk mørk farse. Når Tuula tar med seg en elsker hjem så tar skilsmissen mellom henne og Johani en mørk vending. De bor fortsatt i samme hus inntil de har fått solgt det og har avtalt seg imellom et sett med regler, ett av dem er at man ikke skal ta med seg andre hjem. Dette gjør Johani sur og som hevn hyrer han inn en prostituert til å spille hans nye unge kjæreste. Med ett er de fanget i en eskalerende krig, hvor etterhvert både politi og mafia vil ha et ben med i spillet.
Half-Life.
Et finsk War Of The Roses med andre ord. Og morsom, til tider veldig morsom. Når det ikke blir det helt store er det fordi det overdrives litt vel mye i forviklingene mot slutten.
Da er det bare en film igjen før jeg er ferdig med TIFF for denne gangen, åttende gangen jeg er her oppe. Og jeg har aldri sett flere filmer her enn dette året.
Home From Home (Cho Sung-Hyung, Tyskland)
Min avslutningsfilm er en dokumentarfilm om den 'tyske byen' i Sør-Korea. I etterkrigstidens Tyskland var det et stort behov etter arbeidskraft og fra Sør-Korea kom det mange koreanske jenter for å arbeide. Disse møtte etter hvert tyske menn og giftet seg med dem. Men etterhvert har de begynt å savne hjemlandet. For å få innbyggerne sine hjem igjen og samtidig legge til rette for deres tyske menn anlegger koreanerne en egen by for dem. Denne dokumentarfilmen følger flere av disse parene i deres nye hjem i Sør-Korea.
En veldig fin og morsom dokumentar med mye underliggende humor. Den 'tyske byen' er et populært turiststed for sør-koreanerne. Selv stiller også dokumentaren spørsmålet rundt hvor villige de tyske innflytterne er til å innkorporere seg i det koreanske samfunnet, de snakker ikke koreansk og ser ikke ut til å ville lære seg det heller.
The House Of Branching Love.
Jeg går ut av salen og erkjenner at festivalen er over for min del denne gang, nå venter fly tilbake til hovedstaden. Selv fortsetter festivalen med å vise filmer ut dagen, regner og med at de setter opp noen ekstravisninger mandagen og.
Det ble ny rekord i antall filmer på festivalen for min del, hele 31 filmer. Noe i overkant kanskje, det ble mye film og mye å fordøye. Vanligvis legger jeg listen lavere, for å få sett litt mer av Tromsø og pustet litt mer ut mellom filmene. Men antall filmer kan jo og sees på som et tegn på at det var mye interessant å se på programmet i år.
Festivalens beste film ble for meg Katalin Varga av Peter Strickland. Hadewijch og Around A Small Mountain var festivalens to skuffelser. Filmene som vant priser på festivalen var:
Jevnt over var jeg veldig godt fornøyd med årets festival, og jeg regner med å sette foten nordover til samme tid neste år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar