Tromsø Internasjonale Film Festival 2010

Det er tiden for at solen viser seg for første gang om vinteren der oppe i det kalde nord. Og med det er det også tiden for TIFF, Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Dette året er det festivalens 20 års-jubileum, dette feiret de blant annet med å kjøre en retrospektiv på tidligere filmer vist på festivalen. Selv er det 10 år siden jeg var på festivalen for første gang, dette ble mitt åttende besøk på film festivalen i nordens Paris.

Festivalen startet på mandag 18. januar og varte til søndag 24. januar, en uke med film. Jeg og en kamerat reiste opp mandag kveld, for så å forlate festivalen søndag ettermiddag, med meg i bagasjen tilbake hadde jeg 31 filmer. Kort sagt, så kan uken oppsummeres med ett ord: film.

Men, det ble også en uke med tid til mack, blanding, kafe-besøk og trasking i Tromsøs hyggelige gater. Og solen? Den så vi ikke så mye til, men det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg. I de kommende innleggene vil jeg presentere dagene og de filmene jeg så på festivalen gjennom mine øye.

Som sagt, så kom vi opp til Tromsø på kvelden, men vi rakk likevel å få med oss en film. Kall det gjerne en prolog, som jo også dette innlegget også er ment som. Vi tenkte først å få et gjensyn med Bad Boy Bubby (Rolf De Heer), en festival-favoritt for mange, den var det dog ingen ledige seter på.

Sensommerlunsj I Roma.

Sensommerlunsj I Roma (Gianni di Gregorio, Italia)
Valget falt så på Sensommerlunsj I Roma. Ikke et dårlig valg og en grei film å starte med. En liten, lun, sjarmerende og småmorsom film med italiensk lynne. Filmen skulle senere vise seg å slå godt igjennom hos publikum på festivalen. Mange lot seg forføre av Gianni som blir overtalt/presset til å passe moren og tanten til bestyreren sin, samt moren til legen sin. Gianni bor hjemme med sin mor, så den blir jo litt aktuell rundt tidens debatt i Italia om unge menn som fortsatt bor hjemme hos foreldrene. Til forskjell fra det, så er Gianni i filmen en middelaldrende mann. Han får ihvertfall mer enn nok å stri med når han må håndtere alle de eldre damene, uten at filmen faller i en flau generasjons-konflikt situasjon.

Vi lot oss også ta det obligatoriske besøket til Blårock med engang, valget mitt falt denne gang på en Monster Magnet (biff + brie). Festivalen var igang for vår del.