Høydemetere (opp / ned): 1372m (39338m) / 1349m (38562m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1087moh / 1110moh / 1780moh.
Vær: Sol og blå himmel, noen skyer.
En perfekt dag for en fin vandring, humøret mitt har og lettet i lag med skyene. Den lille klyngen av hus forlates og ruten går et kort stykke opp i den inneklemte dalen før den tar til skogen og fjellsiden igjen. Stien er grei å gå på, men utsikten er noe dekket til av trærne i starten. Videre inn i fjellene skulle ruten by på en flott, men hard dag.
Utsikt over dalen nedenfor før jeg beveger meg ned til Arties.
Det er stor forskjell på de forskjellige cabanene man passerer på ruten, og en god del er veldig hyggelige. Refuge de Prunadiére (1614moh) tilhører ikke den siste kategorien, men kan fungere som en nødbu. Claire har jeg ikke sett på noen dager nå og jeg lurer på om jeg vil møte henne igjen. Det får meg til å tenke på de flotte dagene jeg gikk sammen med Dominique, Didier, Marie-Agnès og Emilio i starten av turen, det føles som en litt fjern fortid nå.
Étang d'Izourt.
I Arties (985moh) er det ikke så mye å se på, så er det kanskje en grunn til at ruten ikke går innom landsbyen lengre heller. Fra Arties går jeg litt tilbake, rundt og opp omkring i skogen før jeg dukker opp igjen ved en liten bro over Ruisseau d'Arties ved Pradières d'en Bas. Til nå har det mest vært skogsvandring, ikke den verste forøvrig, men det skulle skifte til det bedre høyere opp. Men før det litt vandring på vei opp dalen forbi central electrique de Pradières, et kraftverk.
Vandring høyt over dalbunnen etter å ha forlatt Étang d'Izourt.
Før man bygget seg litt mer stødigere hytter i fjellheimen brukte gjeterne å lage seg små skjul av stein, en 'orri' på fransk. Opp mot Étang d'Izourt passerer jeg en av disse skjulene, l'orri de la Coume. Jeg tar en titt inne i den lille steinbua og hvis noen utenfor ble skremt av en nordmann som står og ler i Pyreneene så får de ha meg unnskyldt. Inne i skjulet ligger det et pornoblad oppslått på noen sider, så nå vet vi hva gjeterne egentlig gjør på når de er oppe i fjellet.
Ikke noe pass å miste pusten ved idag, men det behøves ikke når ruten byr på Étang d'Izourt (1647moh). Omgitt av fjell ligger det et flott vann og glitrer i solskinnet. Det er tydelig at vannkraftverket kjører, for vannstanden er ikke på normal høyde. Det er noen få folk rundt vannet, men færre enn en skulle tro. En liten gruppe med vandrere kommer ned stien som kommer fra Refuge de Fourcat. Sekken plasseres på bakken, trenger ikke å ha den på ryggen de nærmeste to timene.
Orri de Souladrou, rester av gamle skjul av stein.
Etter å ha slappet av i omtrent to timer ved vannet bærer det ubønnhørlig videre. Jeg går tilbake i dalen jeg kom ifra, bare denne gang høyere oppe med dalbunnen langt nedenfor. Jeg kan se ruten avtegne seg langs ryggen langt avgårde. Og mens utsikten utvider seg, etterhvert kan jeg se over til der ruten kommer ned fra Étangs de Bassiès, vandrer jeg langs en sti som snor seg langs fjellsiden forbi flere rester av gamle orri'er og andre bygninger.
Nesten vandring på brostein etter Coumasses-Grandes.
Ruten balanser innimellom litt ovenfor brattere partier, men aldri uten at man føler seg trygg. Ved Coumasses-Grandes (1580moh) er det flere rester av menneskeskapte skjul, og en bratt snarvei ned til ruten som går i dalen nedenfor. Det er en flott rute, men veldig lang og jeg merker at stegene er tyngre når jeg tar fatt på den siste biten ned mot Goulier. Et minnesmerke til Marceau Derrieu, som var grunnleggeren av GR10 gjennom Ariege'n, passeres idet ruten går inn i skogen igjen.
Goulier.
Ankommer Goulier (1110moh) hvor nå tankene mine mest går ut på å få slappet av, så jeg tar ikke meg noe tid til å se på landsbyen. Istedet tilbringer jeg tiden på Gîte-Auberge Le Relais Endron. Men selv om jeg er sliten så kan jeg ikke kutte ned på rutinene, før kroppen kan hviles må klærne vaskes. Middagen serveres sammen med en gruppe med vandrere som også overnatter på herberget, mye og god mat. I tillegg synes de at jeg trenger mye mat siden jeg er på en såpass lang tur så en god del ekstra mat blir sendt i min retning ('donner a le Norvegien'), noe blir og pakket ned slik at jeg kan ha med som lunsj imorgen.
Som sagt, en perfekt dag for en fin vandring, men lang. Oppholdet i Ariege'n har tatt seg opp og nå er jeg spent på fortsettelsen. Kroppen også, for den er litt sliten nå.
<- MounicouSiguer ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar