fredag 6. september 2013

(GR10) Dag 39: Merens les Vals - Bouillouses

Lengde: 27.5km (772.4km), tid brukt: 9:08 (301:39).
Høydemetere (opp / ned): 1969m (46064m) / 1009m (44388m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1050moh / 2010moh / 2470moh.
Vær: Sol og blå himmel, flere skyer mot ettermiddagen og kvelden.


I løpet av gårsdagens kveld bestemte jeg meg for å satse alt på et kort og å gå direkte til Lac des Bouillouses. Og selv med trusselen om himmelens vrede over meg ble det en flott vandring over et vakkert landskap. Ruten mellom Refuge de Bésines og Lac des Bouillouses antok jeg at ville by på storslått natur og ønsket dermed ikke å gå den i dårlig vær.

Det lille idylliske vannet Lac d'Estagnas som man passerer på veien opp mot Porteille des Bésines.

Ovenfor Merens d'en Haut passerer stien noen varme sulfur-kilder som det er fristende å hoppe uti. Claire finner jeg campende i skogen ikke langt ovenfor, jeg overbringer de ikke helt gode nyhetene. Jeg var tidlig avgårde idag så når jeg går opp dalen langs Ruisseau du Nabre mot Jasse de Préssassé (1832moh) så er det ikke mye sollys som har sluppet ned i dalen. Jeg holder et høyt tempo.

Utsikt fra Porteille des Bésines, Pic Pedrous til venstre i bildet og langt nede Refuge des Bésines.

Et lite og idyllisk vann passeres, Lac d'Estagnas (2056moh), hvor jeg nok ville ha tatt en pause ved siden av under normale omstendigheter. Det er bratt opp til Porteille des Bésines (2333moh), med fjellsidene nå mer og mer lyst opp av solstrålene. Det er omtrent ikke en sky på himmelen. Det er vanskelig å tro at det skal komme dårlig vær, det er så vanskelig at jeg ikke tror det og bestemmer meg for å gå roligere.

Den opprinnelige tanken min var å gå til Refuge de Bésines og så klatre opp på Pic Pedrous (2842moh). Nå er fjellet synlig i sin helhet fra toppen av passet, velvitende om at jeg ikke vil sette mine føtter på toppen denne gangen. Jeg ankommer Refuge de Bésines (2104moh) litt over halv elleve, og har brukt en time kortere på turen fra Merens enn den er estimert til. Da er det på tide med en pause.

Clotes de Bésineilles, himmel og fjell speiler seg i det klare vannet.

Opp mot et fint vann med lite vann i, Clotes de Bésineilles, hvor det blå vannet nesten går i ett med den blå himmelen er det en fin tur. Ved Coll de Coma d'Anyell (2470moh) har jeg offisielt lagt Ariege'n bak meg og satt mine første steg i Pyrénés Orientales. Utsikten føyer seg inn i rekken etter Col d'Ayous, Col de Madaméte og Col de Bassiés. Nedenfor sluker Étang de Lanos oppmerksomheten min med Puig Carlit i bakgrunnen, storslått.

Étang de Lanos med Puig Carlit i bakgrunnen.

Etter å ha gått ned til Étang de Lanos (2213moh) er det på tide med lunsj, som inntas på en odde med flott utsikt over vannet, men det er en sur vind som har begynt å blåse over fjellet. Og i horisonten er det nå flere skyer på vei, men ikke noe som truer vandringsfreden for øyeblikket. En sparsommelig Cabane de Rouzet passeres før en grønn fjellside forseres opp mot Porteille de la Grava (2426moh), med nydelig utsikt ned mot vann på begge sider.

Ned Coma de la Grava-dalen er det en flott, men lang vandring. Det er litt mer skyer bak meg nå, likevel er det den blå fargen som himmelen liker best. I luften sirkler det flere gribber, på et tidspunkt teller jeg over tolv av dem.

Hyggelig vandring ned langs Coma de la Grava.

Lacs de Bouillouses (2016moh) er et stort vann hvor sidene av vannet er dekket av skog og resten av turen gikk på en hyggelig sti gjennom skogen ved siden av vannet. Helt i enden av vannet kan jeg se den store bygningen til Hotel des Bones Hores. Når jeg kommer til enden av vannet er det en stor demning som møter meg, i tillegg til et betydelig antall flere folk enn jeg har møtt hittil på dagens vandring. Demningen krysses før jeg ankommer Chalet-Refuge des Bouillouses.

Lac des Bouillouses.

En veldig variert og unektelig flott vandring idag, hvor jeg hadde helt rett i at det ville være storslått natur på turen. Jeg tror jeg gjorde et godt valg med å gå direkte hit idag. God mat og en hyggelig vert her, men litt ensom middag da min fransk ikke helt klarte å holde følge med det de andre gjestene. Det ventede tordenværet så jeg ikke noe til, men ut på kvelden skyet det til. Claire så jeg ikke noe mer til i løpet av dagen.

<- Merens les ValsPuig Carlit ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

populære innlegg