tirsdag 11. september 2012

(GR20) Dag 10: Petra Piana - l'Onda

Lengde: 11km, høyde start: 1842moh, høyde slutt: 1431moh, høyeste punkt: 1842moh.

Jeg kommer ned fra Monte Ritondu i strålende sol, fortsatt høyt oppe etter toppturen. Ved Petra Piana har gårsdagens vandrerne blitt byttet ut med nye. Etter en pause i solen slår jeg ned teltet og pakker sekken. Fra Petra Piana har jeg nå to veivalg å velge mellom, 'Par la vallée' eller 'Par les crêtes'. 'Par les crêtes' vil ta meg over ryggen til Refuge de l'Onda og er den høyereliggende varianten, dette veivalget lurer med nydelig utsikt fra ryggen stien går over. Det er i tillegg raskere å gå over ryggen.

På vei ned fra Petra Piana. Ruten går ned mot dalen og gjennom skogen før den går oppover igjen mot Refuge de l'Onda.

'Par la vallée' derimot går nede i skogen i dalen nedenfor ryggen, men er også den originale ruten til GR20. Jeg velger å gå nede i dalen. Fra Monte Ritondu har jeg allerede sett utsikten som tilbys i alle kanter, så nå frister det mer med en tur langs en elv gjennom en hyggelig skog.
GR-stimerke nesten grodd igjen.

Og med det legger jeg enda noen høydemetere til det jeg allerede har tilbakelagt nedover fra Monte Ritondu, og jeg kan med trygghet si at det går bratt ned og. Fint da at det på enkelte steder føles som om at stien er bygget opp med et hyggelig steingjerde på den ene siden. Jeg passerer forbi Bergeries de Gialgo, noen andre vandrere passerer forbi meg i motsatt retning. Helt nede i dalen kan jeg se opp mot Petra Piana høyt oppe, men hytta og teltområdet er skjult for mine øyne.

Stien er nesten bygget opp på vei ned mot dalbunnen.

Ruiner av gamle steinbuer flyter forbi der jeg går, deres endelikt fryst i sporene fra fordums tider. Ruisseau de Manganellu bukter seg nedover dalen på min høyre side, trær øker i omfang og størrelse. Til slutt dekker grenene og bladene seg over meg og danner et fargespekter av grønt og blått. Gjennom den fredfulle skogen kan jeg senke skuldrene ytterligere. Tiden flyr stille gjennom solstrålene blant trærne.

Utsikt tilbake i retning Petra Piana, den ligger høyt oppe skjult for mine øyne her nede fra.

Grønne kulper glitrer opp mot meg fra elven. Og til slutt så er det ingen vei utenom. Uti vannet må jeg. Vannet er kaldt, men forfriskende. Etterpå kan jeg sitte på steinene og varme meg i solen. Over meg rasler vinden nesten lydløst gjennom bladene.

Bading i Ruisseau de Manganellu. Elven med sine grønne og innbydende kulper ble for fristende.

Gjennom skogen på vei mot Bergeries de Tolla.

Jeg kommer ned til Bergeries de Tolla. Det er høstfarger på bakken, to hester gresser fritt utenfor hytta. Det er et fredelig lite sted, men det er nok flere folk her om sommeren. Det passer bra å ta en pause, jeg kjøper meg en kald Pietra og spiser noe mat. Hestene stiller seg rett utenfor porten og stirrer forventningsfullt inn, de er nok sultne de og.

To hester på en mark utenfor et lite sommersted. Høstfarger på bakken.

Oppover mot Refuge de l'Onda går det oppover igjen. Her er skogen tettere og gir et mørkere preg. Stien vender seg opp mot fjellene igjen. Jeg kommer opp av skogen og til det inngjerdete teltområdet. Ved l'Onda er det både et herberge og en hytte, selve hytta ligger litt ovenfor teltområdet og herberget. Når hele geiteflokken kommer ned fra fjellet så får man en fin forståelse for gjerdet rundt teltområdet.

Bergeries de Tolla. Her kan man kjøpe typisk korsikansk fjellmat, som ost og pølse.

Jeg spiser middag i herberget. Det serveres suppe til forrett, sauekjøtt med maismelpudding til hovedrett, og så en stram (men god) ost før frukt til dessert. En av de bedre middagene så langt. Det er et lystig lag rundt middagsbordet. Jeg har ikke sett Matthew, Andrew og Paul, de tre guttene fra England, etter at jeg kom til l'Onda. Så under middagen begynner jeg å lure litt på om det har skjedd noe, de burde definitivt ha vært fremme. Senere får jeg vite at de hadde valgt å bli værende på Petra Piana i det flotte været.

Mørke partier gjennom skogen på vei opp mot Refuge de l'Onda.

En flott dag går mot slutten, og den klart lengste dagen på turen så langt. Jeg har et vagt minne om en stjerneklar himmel i det jeg kryper til sengs.

Teltområdet ved Refuge de l'Onda. Geiter omringer teltområdet.

<- Monte RitonduVizzavona ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar