Over Petra Piana ligger Monte Ritondu, det nest høyeste fjellet på Korsika. Likevel, nede fra hytta kan man ikke se toppen av fjellet. Det er sagt om områdene rundt fjellet at de fra gamle dager av var kjent som skikkelige bandittreder. Selv legger jeg i vei mot toppen for å stjele litt utsikt.
Gresslette med utsikt på vei opp mot Monte Ritondu fra Petra Piana.
Etter en frokost bestående av noen veldig søte loff-skiver med syltetøy og te lar jeg teltet stå oppe og forlater hytta med bare min lille dagstursekk på ryggen. Som før starter dagen med pent vær. Det er oppover som teller og det tar ikke lang tid før man ser ned på Petra Piana fra et fugle-perspektiv. Teltområdet har nå blitt tynnet ut for telt.
Vardene tar meg opp til et lite pass. Fra passet kan jeg nå endelig se opp til toppen av Monte Ritondu. En grå vegg av stein som jeg må opp. Bakover kan jeg se ryggen som den alpine varianten mot Refuge de l'Onda fra Petra Piana går over.
Lavu Bellebone.
Jeg kommer opp til et vann med Ritondu speilende i overflaten, Lavu Bellebone. Dette vannet er fryst mesteparten av året i henhold til sin beliggenhet på 2321moh. Det er et passende sted for en pause før jeg tar fatt på den siste bratte stigningen opp mot toppen.
Utsikt fra Monte Ritondu. Paglia Orba troner til venstre i bildet, Monte Cinto troner til høyre nærmere midten av bildet.
Opp mot Col du Fer de Lance går ruten over ur og større stein. Lavu Bellebone ligger kjølig igjen nedenfor meg, på andre siden av vannet vandrer det en større geiteflokk. Videre byr ruten nå på mer klatring enn før. Når jeg nesten er på toppen, bare noen store steinblokker over meg, kommer jeg til et lite skjul som er bygget på toppen. Det er tomt innenfor, og kjølig.
Lavu Bellebone ligger blått og kjølig nedenfor toppen.
Ruten vrir seg rundt toppen igjen før den siste biten forseres med enkel klatring. Så står jeg på toppen av Korsika igjen. Toppen ligger på 2622moh. Jeg er oppe på toppen såpass tidlig at skyene ikke har rukket å komme inn for å skjule utsikten, som er formidabel. Nordover troner Paglia Orba og Monte Cinto, det er nesten vanskelig å tro at man vil se ned på meg derfra. Langt nede mot øst kan jeg se Corte med sin karakteristiske festning på toppen.
På toppen av Monte Ritondu, 2622moh.
På Bergeries de Vallone ble jeg kjent med tre gutter fra England og de har også tatt turen opp til toppen. Vi blir værende på toppen og nyte øyeblikket. Som meg har de også tenkt seg videre til Refuge de l'Onda etterpå.
På vei ned igjen har geiteflokken rukket å komme seg opp til spiret som har navnet Col du Fer de Lance. De stirrer dumt på meg når jeg kommer klatrende ned fra den ene ryggen nedenfor toppen. Solen er høyere på himmelen nå når jeg er på vei ned og lyser da opp mer av landskapet rundt enn på veien opp.
Et fugleperspektiv av Refuge de Petra Piana.
Nede ved Petra Piana har det allerede kommet folk fra enten Manganu eller Onda. Jeg rister litt på hodet, det er noen som virkelig stresser mye for å komme raskest mulig fram til neste sted. Turen opp til Monte Ritondu er kanskje den fineste toppturen hittil, da det var første gang hvor jeg kunne få se uforstyrret utover Korsika, ingen skyer.
<- Petra Pianal'Onda ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar