Fytti katta for en kald natt. Ble bare kaldere og kaldere. Tok på meg alt jeg hadde av klær. Fort glemt når man titter ut av teltet og forstår hvorfor mange mener at Refuge de Prati har den beste teltplassen på GR20. Borte er skyene og nå ligger sjøen og glitrer i horisonten. Litt vind er det riktignok, bandittflagget vaier lett i luften fra terrassen.
Morgen ved Refuge de Prati. Bandittflagget vaier i vinden mens solen er på vei opp.
Ruten idag følger ryggen omtrent i rett linje sørover og ned til Refuge d'Usciolu. Etter nattens kulde føles det varmt når jeg tar sekken på ryggen og legger i vei opp mot den grønnkledde ryggen ovenfor hytta. Stien bukter seg oppover under lyden av en geiteflokk på vei ned. Oppe kan jeg se ryggen strekke seg sørover mot horisonten, små topper stikker opp her og der. Videre er det en variasjon av småklatring og enkel vandring.
Teltet mitt ved Prati ved soloppgang.
En av disse toppene er Punta Capella, som ligger på 2041moh. Fra stien ser toppen ut som en stor haug med steinblokker stablet oppå hverandre, som en steinvarde i mye større proporsjoner. Jeg setter fra meg sekken bak noen steiner ved stien og klatrer opp til toppen. Det krever litt småklatring den siste biten opp de siste steinblokkene. På toppen er det et kors, i tillegg til utsikt tilbake mot Monte Renosu. I øst ligger det et lavland ved siden av sjøen.
Sjøutsikt fra fjellene på vei mot Refuge d'Usciolu. Lavland og sol som speiler seg i vannet.
Ned mot Bocca di Rapari er det klatring og vandring om hverandre. Det er et nydelig gåvær, hvor man kan gå og se fram til kveldens tåke. Enkelte partier kan man lange skikkelig ut på, men det er en kortere dag så jeg tar det rolig. Likevel, det er partier som byr på enkelte små utfordringer. Korsikanske små landsbyer nede i dalen på min høyre side. Det er merkbart mer lavland i omgivelsene her enn i den nordlige delen av GR20.
Utsikt tilbake mot Refuge de Prati fra Punta Capella.
Utsikt fra Punta Cappella i retning Monte Renosu (til høyre i bildet) og I Pozzi.
På Bocca di Rapari gir en liten klynge med trær litt skygge, som det har vært lite å spore av hittil. Ved Bocca di Laparo (1525moh) er jeg midt i mellom de to ryggene som danner dagens vandring, her er det mer skygge mellom bjørketrær. Et stiskille viser vei til Cozzano og Mare a Mare Centre krysser her GR20 på sin ferd over fjellene mellom havene. En ubetjent hytte (Refuge de Laparo) skal ligge i nærheten.
Etter Bocca di Laparo går det oppover igjen. Stien svinger først rundt omkring inne i en skog før den dukker opp fra tregrensen og tar fatt på en bratt stigning opp mot Punta Mozza på 1831moh. Bak meg begynner å skyene å komme, som urverk. Man kan nesten stille klokkene etter dem. På vei opp flyr to jagerfly over fjellene, lyden de lager blir ubeskrivelig så høyt oppe.
Ryggen ned mot Bocca di Rapari og Bocca di Laparo.
Runder Punta Mozza og deretter blir det mer stigning opp mot Punta Bianca. Det er et massivt skyangrep mot fjellsidene bak meg nå. Herfra er stien nesten en tro kopi av ryggen mellom Prati og Bocca di Rapari. Som en kopi går jeg opp på Monte Furmicula (1981moh), men den toppen er ikke sammenlignbar med Punta Capella. Den er så lett å komme opp på at når jeg ser tilbake mot den etterpå har en sau forvillet seg opp på toppen. Ikke noe gress på toppen så den går misfornøyd ned igjen.
Skygge i en liten skog nedenfor Bocca di Rapari.
Stien går så videre langs Crête d'Acqua Acelli, før den går bratt ned til Refuge d'Usciolu. Her ligger teltplassen spredt ut over nedenfor hytta, med god utsikt i retning Monte Incudine. Hytta har fine sitteplasser utenfor, men er som vanlig litt stusselig inne. Gardien'ene holder til en bu ved siden av, i tillegg er det en liten hytte hvor de selger mat og drikke fra. Fint sted, men de sultne hestene går løse og plager vandrerne ved bordene. Dusjen er forøvrig den mest luksuriøse dusjen av utseende på hyttene langs GR20, men vannet er derimot fortsatt like kaldt.
På ettermiddagen ruller tåken inn over hytta og sperrer solen ute. Vandrere eller spøkelser driver forbi. Middagen på Usciolu består av bare en tallerken med pasta, kjøtt, sopp, gulrøtter og saus. Forøvrig godt, men jeg blir avspist med bare ett lite kjøttstykke. Inntar middagen sammen med de franske guttene inne i hytta.
Utsikt tilbake mot Bocca de Laparo. Skyangrep mot fjellsidene.
Teltplassen min ved Refuge d'Usciolu. Skyer på vei opp dalen og sperrer for utsikten mot Monte Incudine.
Jeg avslutter dagen med noen øl inne i teltet mitt mens tåken ligger tykt over fjellene. Dagens vandring var fin, men ikke av den spektakulære sorten. Utsikten til havet fra ryggen var flott.
Refuge d'Usciolu pakket inn av tåke. De siste dagene har kveldene vært en grå verden.
<- PratiAsinau ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar