Skru klokken et år tilbake og det er et år på dagen siden jeg startet på å gå Camino Frances. Nå befinner jeg meg på Korsika og omtrent ferdig med denne vandringen, bare to dager gjenstår. Ute er det overskyet og Aline (vertinnen på Bergeries d'Asinau) antyder at det nok vil komme regn. Hvilket ikke er den beste nyheten å få, da jeg har tenkt å gå over den alpine varianten til Village de Bavella idag.
Vertinnen på Bergeries d'Asinau, Aline. Frokosten forberedes inne i den hyggelige steinbuen.
Vi spiser frokost inne i den hyggelige steinbuen igjen. Så er det å pakke sammen sekken og overlate dette fantastiske oppholdet til minnene. Det er et grått skylag over oss når vi forlater herberget, men det er ikke av det tunge slaget. Her går stien inne i skogen nedenfor de spisse toppene i Aiguilles de Bavella. Man har to valgmuligheter fra Asinau til Village de Bavella, den ordinære GR20 går gjennom skogen og rundt Aiguilles de Bavella, den alpine varianten tar deg over fjellryggen.
Ved stiskillet er jeg veldig innstilt på å gå over fjellryggen, regn eller ikke regn. Antoine henger seg med, og etter litt frem og tilbake ender det opp med at hele gruppen legger i vei opp bakkene mot Aiguilles de Bavella. Antoine er litt nervøs for været og presser litt ekstra på. Når det kjennes en liten vanndråpe fra himmelen fyrer det enda mer oppunder dette. Jeg føler meg selv litt mer avslappet.
På vei fra Bergeries d'Asinau om morgenen. Gråvær over dalen.
Utsikt sørover på vei opp mot Aiguilles de Bavella. Skylag driver inn over horisonten.
Over oss troner en mektig klippe, Punta di u Pargulu som også er kjent som Tour IV. Ruten går ikke over den, men vrir seg rundt den til flott utsikt både bakover i retning Monte Incudine og fremover mot enden av GR20. Det er flere av disse såkalte tårnene som stiger opp fra Aiguilles de Bavella rundt meg, alle har fått benevnelsen Tour etterfulgt av et romertall. Ved det fjerde tårnet kan vi og se Village de Bavella lengre nede, som en samling av hytter i skogen.
Det er et tøft landskap her oppe, så denne ruten må være mer spennende enn den lavereliggende GR20 som går gjennom skogen nedenfor. Jeg og Antoine har kommet opp noe tidligere enn resten av gjengen, så jeg får dratt han med meg opp på toppen av Punta di a Vacca (Tour III). Det er en relativ lett klatretur opp. Utsikten er ikke noe mer enn det vi allerede har sett, men nå blir vi mer oppmerksomme på en flokk med tyngre skyer på vei.
Over Aiguilles de Bavella. På vei ned etter å ha rundet Punta di u Pargulu (Tour IV). Punta di a Vacca den fremste av tårnene. Sjøen i horisonten.
De tronende tårnene i Aiguilles de Bavella, Punta di u Pargulu til venstre.
Når vi kommer ned igjen venter resten av gjengen nede og vi går samlet derfra. Etter å ha utmanøvrert Punta di l'Ariettu kommer vi til en stor steinblokk. Her går stien rett opp den bratte steinen, faller man ned på vei opp der er man noe ille ute. Så får å gjøre det veldig enkelt er det festet en kjetting i steinen. Nå har ikke regnet funnet det for godt å komme på besøk, så steinen er tørr og enkel å klatre opp. Likevel, varsomhet bør utvises. Morsom klatring.
Herfra med Punta di l'Acellu (det første tårnet) tronende over går det bratt nedover for å gjenforenes med den ordinære GR20 igjen. Vi får øye på en av de unnvikende moufflonene på vei ned. Ett mer nedslående syn er synet av turistbussene på Col de Bavella. Aiguilles de Bavella er et yndet klatremål, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Vi ser enkelte klatrere som holder på på vår vei ned.
Antoine på toppen av Punta di a Vacca. Utsikt tilbake til der stien går ned fra Tour IV.
Vandring over Aiguilles de Bavella på vei mot Village de Bavella. Gråvær vandrer over oss på himmelen.
Kommer inn på GR20 og når så turistflokkene på Col de Bavella. De flokker seg rundt den hvite Notre Dame des Neiges-statuen og korset ved siden av. Vi fortsetter fort videre ned mot de kuriøse bygningene i Village de Bavella. Sultne setter vi oss ned på Le Refuge, som ikke er en hytte, men en restaurant. Alle bestiller den samme pizzaen (Bavella).
Teknisk part på den alpine ruten mellom Asinau og Village de Bavella. Bratt opp en stor steinblokk, kjettinger er festet for å støtte opp om klatringen.
Tid for å skilles, resten av gjengen har tenkt å fortsette videre helt til Conca og gjøre seg ferdige med GR20 idag. Jeg har tenkt å ha en dag til på GR20 og blir så værende igjen i denne merkelige landsbyen med samlingen av så smått 'ramshackle' bygninger. Regnet kommer for fullt når de setter i vei. Selv søker jeg ly på l'Auberge de Col de Bavella.
På vei opp den bratte steinblokken. Morsom klatring.
Det ble en kort etappe idag, til gjengjeld så var det en fin tur over Aiguillene. Ettermiddagen bruker jeg til å gå meg en liten tur i omegnet (Pienona). Regnet har gitt seg, men vinden har tatt seg opp betraktelig. Spiser middag på herberget, som er stille og rolig etter at turistene har dratt. Avslutter kvelden med en øl sammen med et tysk par som går ruten fra sør mot Vizzavona. Når jeg kryper til sengs, er det min siste natt på GR20.
Utsikt fra Village de Bavella på ettermiddagen.
<- AsinauConca ->
Søndag om 2 dager. Starter jeg på GR 20 sør. Takk for din blogg!
SvarSlettHei, beklager sent svar. Regner med at du nå har gått turen og håper at det ble en flott opplevelse. Mange mener jo at GR20 nord er både tøffere og flottere enn GR20 sør, men jeg mener nå da at begge rutene er kjempefine og den sørlige ruten har jo noen kjempeflotte etapper (spesielt til Asinau og over Monte Renosu og I Pozzi).
Slett