(GR20) Dag 4: Haut Asco

Grått og tungt ute, ikke lettere som meldt. Jeg bestemmer meg for å starte å gå opp mot Monte Cinto med et ørlite håp om at det vil lette etterhvert. Mike og Zoe bestemmer seg for å gå videre og gjennomføre Cirque de la Solitude i regnet. Etter å ha sagt farvel til dem vandrer jeg inn i tåken.

Tunge skyer driver mellom trærne ovenfor Haut Asco.

Gråværet ligger ruvende over dalen, spisse tagger stikker opp av tåken høyt oppe. Det er ingenting som tyder på at det skal lette. Rådyr piler avgårde rett ovenfor meg. Jeg krysser broen over Ruisseau de Tighjettu. Så går stien bratt oppover og man må småklatre oppover. De våte steinene gjør underlaget glatt. Jeg beundrer de tronende spirene som henger over meg, bare toppene kan sees.

Grått og trist oppover dalen på vei mot Monte Cinto langs Ruisseau de Tighjettu.

Etter å ha kommet et stykke opp begynner det å regne. Kan ikke engang se selve Monte Cinto herfra engang. Nedover vil det bli ekstremt krevende. Jeg bestemmer meg for å snu. Lengre nede møter jeg på to tsjekkere som også ville prøve seg på toppen. De går bestemt videre, jeg fortsetter nedover igjen. Det regner mer. Møter på et par som har tenkt å gå over toppen til Refuge de Tighjettu. De går bestemt videre, jeg fortsetter nedover igjen. Vet jeg kommer til å bli litt sur hvis de kommer seg opp og får en utsikt ovenfor skylaget.

Rådyr i fjellene rundt Haut Asco og Monte Cinto.

Resten av dagen blir en ventedag på Haut Asco, som går med til å tørke telt, drikke Pietra, gå meg en tur til en topp ovenfor skistasjonen, spise middag og lese. Får vite at både de to guttene og paret hadde snudd og gått ned igjen, omtrent akkurat der jeg snudde. Jeg legger meg til rykter om at imorgen skal det være fint vær igjen.

Mørke spir stikker opp fra tåken ovenfor Ruisseau de Tighjettu.

<- IntermissionMonte Cinto ->