(GR20) Dag 12: Vizzavona

Hviledag og ingen spesielle planer, så jeg sover lenge. Et eller annet sted i bakhodet lurer det en tanke om å gå over Monte d'Oro og tilbake til l'Onda igjen. Lar den tanken ligge langt bak der i bakhodet.

Hôtel I Laricci i Vizzavona.

Det er stille ute, til forveksling fra kvelden gårsdagen før. Jeg tar meg en rolig tur opp til Cascades des Anglais. Kulpene og fossefallene ligger der fortsatt. Hvis det er noen korsikanske huldre som prøver å friste meg uti vannet, så lar jeg meg ikke lure uti idag heller. Natten i en god og varm seng gjorde meg godt, men forkjølelsen har ikke helt sluppet taket.

Cascades des Anglais.

Jeg slapper mer av og nyter synet av elven mere nå enn igår. På vei oppover passerer jeg flere vandrere som er på vei fra l'Onda. Solen glitrer i det klare vannet. Jeg går nesten opp til broen over l'Agnone Ruisseau, som er navnet på elven som renner gjennom Cascade des Anglais. Fortsatt lurer jeg på hvor Bergeries de Porteto er, jeg kunne ikke finne det igår når jeg gikk nedover heller.

Fossefall i Cascades des Anglais med Punta del Ceppo i bakgrunnen.

Mer rolig tar jeg meg en ny øl og noe mat i baren nede ved starten av fossefallene. Det er mange folk her idag og. Etterpå tar jeg skogsveien som går mot Hôtel Monte d'Oro. Langs skogsveien er det bygget opp en slags parkour-bane, en gruppe er på vei opp i en av rutene. Hotellet er et koselig bygg innslynget med planter, som nesten gir det et litt spøkelsesaktig preg.

Fossene har ikke fått sitt navn bare ved å være en foss.

Vizzavona er regnet for å være skillet mellom nord og sør, det er også et knutepunkt mellom flere busser og toget som traver sakte forbi mellom Ajaccio og Bastia. Et merkelig sted. Flere hus ser ut til å være fraflyttede, mulig det er et sted hvor folk har sommerhuset sitt.

Hôtel Monte d'Oro.

På kvelden møter jeg igjen Matthew, Andrew og Paul, de tre engelske guttene som jeg hadde møtt tidligere. De kunne fortelle om to heftige netter. Paul hadde våknet opp midt på natten av at et telt hadde landet oppå teltet hans. Kraftig vind og mye regn hadde ført til en god del strabaser for folk på Petra Piana og l'Onda. Det har senere kommet meg for øre at det var en som hadde blitt kastet rundt med teltet på Petra Piana, litt bortenfor lå det en skråning. På bunnen lå det flere telt som hadde blåst over kanten i løpet av natten.

Ruinene av Grand Hôtel de la Forêt.

De engelske gutta hadde gått over Monte d'Oro hit og hadde fått en helt fantastisk utsikt på toppen. Jeg begynner nå å angre litt på at jeg ikke tok turen opp. Når jeg kryper inn under dynen så har jeg bestemt meg, jeg endrer planen og legger turen opp mot 1469 meter over Vizzavona.

<- VizzavonaMonte d'Oro ->