Høyde (start / slutt / høyeste): 729moh / 820moh / 820moh.
Vær: Omtrent skyfri himmel.
Jeg gikk til Tosantos idag, nok et donativo herberge. Tiden tilbragt på Caminoen idag var ikke like spennende som igår, det ble mer vandring langs vei. Landskapet hadde og flatet seg ut mer, det bølget ikke like mye rundt ruten. Gårsdagens utrolige ettermiddag kunne jeg derimot leve lenge på, jeg gikk med den friskt i minnet.
Ut fra Granon om morgenen.
I utkanten av Granon var det en liten rasteplass hvor det var oppreist en skulptur / søyle ved siden av, jeg hadde og vært og sett på den igår. Søylen lyste nå med et sterkt lys, omtrent det eneste synlige lyset, det var bekmørkt rundt meg ellers. Et fyrtårn på fast land. Kort tid etter Granon forlater man La Rioja og trer inn i Castilla y Leon, den største autonome regionen i Spania. Der man krysset grensen sto det et enormt skilt hvor ruten gjennom regionen var tegnet på.
Soloppgangen nærmet seg når jeg nærmet meg Redecilla del Camino.
Jeg holdt kontakten med de foran meg, og i hovedsak Torsten. De hadde gått til Belorado igår, omtrent halvveis på ruten min idag, det hadde visstnok ikke vært like spennende der. Fram til Belorado var det mye vandring langs en motorvei, som ble noe kjedelig i lengden. Heldigvis fikk jeg noen pustepauser innimellom da ruten gjorde noen avbrekk innom små landsbyer.
Camino veimerke angir at man nå befinner seg i Castilla y Leon når man er i Redecilla del Camino.
Soloppgangen kom da jeg krysset over elven Rio Relachigo, da hadde jeg allerede passert gjennom Redecilla del Camino. Så fulgte veldig lille Castildelgado, hvor det også var et lite herberge, så Viloria de la Rioja (lå ikke i La Rioja) og Vilamayor del Rio før Belorado. Små søvnige landsbyer og grender.
Front på hus i Viloria de la Rioja.
Det første som opptok nysgjerrigheten min når jeg ankom Belorado, var restene av borgen som lå på en ås ovenfor byen. Jeg klatret opp. Restene bar mer preg av å se ut som en klippe enn en borg. Ønsker man utsikt over Belorado er dette stedet. Her oppe fra virket ikke byen like spennende som Santo Domingo de la Calzada. Morsomt å klatre rundt på ruinene dog.
Se opp for atomiske mus, skiltene får ofte gjennomgå på Caminoen. Vandring på vei, her nærmet jeg meg motorveien mellom Burgos og Logrono igjen.
Jeg surret litt rundt i byen, besøkte Santa Maria kirken og gikk litt retningsløst rundt. På en kafé i plaza mayor møtte jeg på Eric (pianisten fra igår) og noen andre pilegrimer. Å sitte her sammen med dem og snakke var hyggelig, men jeg vet ikke om jeg ville ha ønsket å overnatte her.
Utsikt over Belorado fra borgen ovenfor byen.
Etter Belorado ble det varmt. Heldigvis lot Caminoen motorveien være for seg selv kort tid etterpå og gikk mer langs landlige grusveier, selv om motorveien aldri var langt unna. Jeg passerte forbi flere felt med solsikker som så uttørkete og brune ut. De første husene i Tosantos bar preg av å være landlige feriesteder, selv om det nok var lokale landsbybeboere som bodde i dem.
Restene av borgen ovenfor Belorado.
Herberget, Albergue San Francisco de Asis, var en gul bygning. Som i Granon var mottakelsen varm og hjertelig. Fra herberget kunne jeg se opp mot åsen ovenfor, hvor det var tydelige tegn til huler i sandsteinen.
I åsen ligger også Ermita Virgen de la Pena, et lite kapell hugget ut i klippene. Når jeg gikk opp dit før middag var kapellet låst, men det var fascinerende. Etter middag arrangerte derimot hospitaleroene på herberget en tur opp til kapellet, hvor en av de lokale var med og ga oss en omvisning inne i det. Innsiden strakte seg ikke veldig langt inni åsen, det var bare et lite kirkerom med plass til ikke alt for mange folk.
Ermita Virgen de la Pena ovenfor Tosantos. Det lille kapellet er hugget inn i klippene ovenfor landsbyen.
I påvente av middagen, tok jeg også en øl på den lokale baren El Castano. Midt gjennom Tosantos går veien, så mens jeg satt der dundret det tungtransport forbi i høy hastighet. Den kommunale middagen var god, etterpå samlet vi oss i et lite kapell i herberget. Jeg ble med, til tross for at jeg ikke følte at jeg helt hørte hjemme her. De har en skikk her, at hver pilgrim skriver ned årsaken til hvorfor man går Caminoen på en lapp. Hver ettermiddag leser man opp enkelte av disse lappene, etter 20 dager blir de brent når de regner med at pilegrimen som skrev lappen har ankommet Santiago de Compostela.
Herberget i Tosantos, Albergue San Francisco de Asis. Jeg sov i andre etasje der det åpne vinduet er.
Det så ut til at jeg var inne i en musikalsk del av Caminoen. Som i Granon ble det her også musikk om kvelden, ikke piano denne gangen, men en av pilegrimene spilte gitar. Det var nok ikke like eksklusivt som igår, men fortsatt hyggelig. Et hyggelig opphold i Tosantos mer en nok gjorde opp for en ellers litt kjedelig vandring.
Fra kveldsbønnen i det lille kapellet i herberget.
<- GranonAges ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar