Livet på Caminoen

Nå har jeg gått i 7 dager, tilbakelagt 162 km, 612 km igjen å gå, fortsatt langt å gå med andre ord. Men jeg kan vel si at jeg har gått lenge nok til å skrive ned noen ord om livet på caminoen.



Begynner å bli vant til å stå tidlig opp for å begi seg ut i mørket eller grålysningen for å gå mot neste destinasjon, men soloppgangen om morgenene er vel verdt den tidlige starten. Noen velger å spise frokost på herberget, andre velger å gå litt først før man setter seg ned å spiser frokost. Det være seg medbragt eller ved en liten kafe.

Soloppgang fra kirken i Cizur Menor.

Rutinene setter seg etterhvert. Stable beina framover, hilse 'Buen Camino' til andre vandrere, ordne seg seng i herberge, dusje, vaske klær og spise middag. Selv varierer jeg litt på dagene jeg vasker klærne.

Pilegrimsstatuene ved Alto del Perdon.

En pilegrimsmiddag består gjerne av to retter og en dessert, ikke til å forveksle med forrett og hovedrett. Første retten er som regel en større porsjon enn den andre, andre retten er som regel kjøtt eller fisk med pommes frites til. Prisene varierer mellom 9 og 11 euro.

Det er alle slags typer ute på caminoen, yngre som eldre, et vidt spekter av nasjonaliteter med et felles mål. Folk til fots og på sykkel, og så har vi brasilianeren som skal løpe hele caminoen på 5 dager. 5 dager! Det er omtrent 160 km om dagen, jeg er nok litt skeptisk til om han klarer det. Imponerende i så måte. Raskeste gjennomførte camino hittil er på 8 dager.

Basque-hallen i herberget vi overnattet i i Ayegui. Litt surrealistisk, men vi hadde en veldig flott kveld der.

Landskapet hittil har vært skiftende, man vet ikke hva som møter en rundt neste hjørne. Og det er artig. Slik kommer det ikke til å være hele veien. Stort sett har det vært veldig fint, men det er enkelte kjedelige partier og.

Utsikt fra borgen over Villamayor de Monjardin.

Til nå har jeg opplevd å spise frokost ved kirken i Cizur Menor med en fantastisk soloppgang kommende opp over åsene bak Pamplona. Jeg har opplevd å sove i et herberge som ligger i en squash-hall. Jeg har opplevd en haug med mennesker som stavrer seg avgårde langs the way, men like smilende. Og å sitte ved en vin-fontene å drikke gratis vin med hyggelig selskap.

Katedralen i Logrono.

Og jeg vet at jeg har mange flotte opplevelser foran meg. Formen er fin og foreløpig ingen gnagså eller store plager.