Høyde (start / slutt / høyeste): 489moh / 545moh / 560moh.
Vær: Fint.
Denne dagen markerte starten på del to av min Camino. Jeg måtte idag si farvel til gjengen jeg hadde tilbragt tiden sammen med på Caminoen så langt. Det var en tung avgjørelse, men jeg følte at den var nødvendig. Jeg så de fortsette videre mot Santo Domingo de la Calzada, for meg ble det en delvis hviledag hvor jeg bare gikk til Azofra.
Tidlig om morgenen i Najera.
Årsaken til at jeg følte at dette måtte gjøres var enkel. Min far hadde ønsket å gå Caminoen sammen med meg, men ikke hele ruten. Istedet hadde vi kommet fram til at han skulle møte meg i Ponferrada og gå de siste 200km sammen med meg. Å finne en dato som det passet å møtes på var ikke like enkelt, men vi landet på en dato, 15. oktober. Fortsatt mange dager igjen, men med samme fart som jeg holder nå vil jeg være fremme i Ponferrada omtrent fire dager før han kommer.
Cruz Malpica ovenfor Najera.
Det ønsket jeg ikke, for mange dager å vente. Tydelig så har jeg vært usikker på hvor langt jeg kommer til å klare å gå hver dag, men så har jeg heller aldri lagt ut på en så lang tur som dette før. Da også Emma hadde sagt at hun måtte reise hjem idag, tenkte jeg at det passet å henge igjen idag. Ikke med ett lett hjerte. Det ville bli rart å gå videre nå.
Utsikt fra korset Cruz Malpica over zona natural utenfor Najera og det forestående landskapet rundt Caminoen.
Jeg måtte likevel gå litt, så jeg pekte meg ut neste sted med et herberge å gå til. Azofra, snaue seks kilometre unna. Ett problem bare, man må være ute av herbergene før kl 8 om morgenen. Med så kort reisevei kunne jeg godt tenkt å ha sovet litt lengre.
Soloppgang over Najera sett fra Cruz Malpica.
I mørket gikk jeg gjennom gatene av Najera og etterhvert opp i en zona natural. Frokost hadde jeg med meg i sekken. Ovenfor Najera ligger Cruz Malpica og planen min var å gå dit for å spise frokosten min der. Samtidig som jeg kunne få med meg soloppgangen og se solstrålene lyse opp byen nedenfor. Det var strålende. Når jeg ankom korset var det fortsatt relativt mørkt, så nedenfor meg blinket lysene fra Najera og fra småstedene lengre bak i horisonten opp mot meg. Så strakte solen sine stråler over landskapet. En god start på en ellers moderat dag.
Solskinn gjennom trærne i ett naturområde, Cruz Malpica til venstre.
Fra korset kunne jeg se det smått bølgende landskapet som Caminoen fortsatte videre gjennom. De seks kilometrene til Azofra var fort unnagjort, selv om jeg tok meg god tid. En kort, men hyggelig nok vandring forbi åkre og en liten irrigasjonskanal.
Caminoen mellom Najera og Azofra, åsen med Cruz Malpica på er til venstre.
I Azofra bor det 250 innbyggere og tallet er synkende. Dette er en av flere små landsbyer på ruten som nok holdes i live bare av den grunn at Caminoen går gjennom den. En gjennomstrømning av pilegrimer fører til små avkastninger hver dag. Landsbyen virket hyggelig nok.
Små vannkanaler før Azofra.
Herberget der var relativt nytt og til min glede sov man bare to stykker på hvert rom. Jeg så fram til en snorkefri natt. Utenfor herberget var det en liten hage med et lite basseng med vann i. I tillegg var det ett forseggjort kjøkkenområde.
Fra herberget i Azofra. Ett lite basseng, plasser å sitte på og i bakgrunnen kjøkkenområdet. Et hyggelig herberge.
I Azofra gjorde jeg ikke så mye. Jeg tok en tur i landsbyen, fort unnagjort. Ellers slappet jeg av på herberget, det ble et fotbad i bassenget og. Etterhvert begynte pilegrimer å ankomme og rommene ble fylt opp. Jeg delte rommet mitt med Jo fra Malta.
Azofra, en liten søvnig landsby.
For første gang på Caminoen lagde jeg middag selv, det ble en enkel pastagryte. Senere på ettermiddagen og kvelden gjorde jeg meg kjent med noen av de for meg 'nye' pilegrimene, men tankene mine gikk ofte til den gruppen som jeg nå hadde forlatt. Igrunn ligger jeg bare en halv dag bak dem, men jeg vet at jeg er nødt til å ta ihvertfall en hel hviledag senere. Jeg tror jeg går til Granon imorgen.
Ornamenter på et hus i Azofra.
<- NajeraGranon ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar