Høyde (start / slutt / høyeste): 820moh / 968moh / 1150moh.
Vær: Sol og skyfri himmel.
Det har gått ti dager siden den første dagen på Caminoen, da var det regn og tåke, siden har det med unntak av kvelden i Ayegui aldri vært noe regn i luften. Så også i dag, på vandringen til den lille landsbyen Ages var det sol, varmt og skyfri himmel. Og i tillegg var det vandringsmessig en av de beste dagene på en god stund. Noe annet å tenke på, jeg nærmer meg Burgos og etter det La Meseta.
I Villambistia tidlig om morgenen, slitne hus, men den lille grenden har en bar.
Idag derimot var det turen over Montes de Oca det meste dreide seg om, med sine 1150 meter over havet er dette en av de høyeste punktene på Caminoen. For pilegrimene er det likevel det at det ikke finnes noe sted å få tak i vann eller mat i før man ankommer San Juan de Ortega man er mest opptatt av.
Solen er ikke langt unna å stå opp der jeg står og ser tilbake mot Villambistia og Tosantos lengre bak.
Klokken hadde ikke rukket å slå åtte ganger før jeg var avgårde idag, under en rødlig glød i horisonten. Jeg syntes det var tidlig nok, likevel har jeg opplevd flere ganger at folk har stått opp i 4-5 tiden for å komme seg avgårde, det blir vel tidlig og mer uforståelig for meg. Jeg liker å starte i mørket, men bare i en kort stund for å oppleve at det lysner rundt meg. Mens solen fortsatt glimrer med sitt fravær går jeg forbi den knøttlille grenden Villambistia med sin Iglesia San Rogue. Det er en bar i grenden.
Ruinene av Monasterio de San Felix de Oca, bare denne lille delen av klosteret står igjen. I bakgrunnen tre franske pilegrimer.
Det var disse små landsbyene og grendene som sto i førersetet igjen før man kom til Montes de Oca. Jeg vandret uansett lykkelig på min vei gjennom dem og slettene på vei til Villafranca Montes de Oca. Etter Espinosa del Camino, nok ett lite sted hvor det faktisk er to herberger, kom jeg til restene av Monasterio de San Felix de Oca. Ikke mye som sto igjen av dette klosteret hvor grunnleggeren av Burgos, Greve Diego Porcelos, en gang var gravlagt.
På vei opp mot Montes de Oca ovenfor Villafranca Montes de Oca. Monasterio de San Felix de Oca kan såvidt sees lengre bak som en liten firkant.
Før man begir seg over Montes de Oca kommer man til Villafranca de Oca og det første som slår en ved ankomst der er trailerne som står parkert ved inngangen til landsbyen, veien går rett igjennom den. Å få tak i noe mat å ta med seg var ikke helt enkelt, de var egentlig tomme for brød, men butikkeieren var snill å ga meg en baguett av deres eget private forråd.
Store felt med solsikker ved siden av Caminoen ned mot San Juan de Ortega.
Over Montes de Oca gikk jeg først blant eiketrær opp fra Villafranca de Oca fram til en hvileplass med benker og en vannfontene (hvor vannet ikke var regnet som drikkbart), dette var den hyggeligste delen av ruten over 'fjellet'. Nysgjerrig som jeg er, så måtte jeg følge en skogsbilvei som ledet vekk fra Caminoen, den førte meg til et åpent område med overblikk over vindmøllene på toppen. Etter et minnesmerke over sårene som ikke har grodd etter borgerkrigen i Spania, Monumento de los Caidos (også det høyeste punktet), var ruten en tørr strekning på en støvete grusvei. Jeg spiste lunsj i skyggen mens andre pilegrimer vandret hilsende forbi.
San Juan de Ortega, en klassisk menighets-kirke og pilegrims-herberge, dette har vært et stoppested for pilegrimer i utallige år.
Store felt med solsikker møtte meg ned mot San Juan de Ortega. Hit gikk resten av gruppen 'min' igår, dette er bare en gammel kirke hvor det har vært et pilegrimshospital i mangfoldig tid. Før pleide presten her å servere gratis hvitløkssuppe (sopa de ajo) til pilegrimene som overnattet. Det er og en bar i samme bygning, så jeg måtte ta meg en pause sammen med pilegrimene som hadde ansamlet seg der, mesteparten nye fjes for min del. Tror det hadde vært hyggelig å overnattet her, men jeg skulle videre.
På vei ned mot den lille landsbyen Ages, til tross for størrelsen bor det svært få folk her.
Mitt lille mål for dagen var Ages, og det stedet var ikke veldig stort, men først en liten og hyggelig tur fra kirken som huser San Nicolas de Bari kapellet. Ages er en landsby som også opplever å bli fraflyttet, antall innbyggere i landsbyen varierer fra kilde til kilde, noen mente sågar at det bare bodde 12 fastboende her. Det offentlige herberget i landsbyen drives av den lokale baren (eller en av dem egentlig, den lille landsbyen har flere). Herberget er rent og fint.
Puento Canto rett utenfor Ages, en gammel romersk bro hvor en konge skal ha blitt myrdet på i gamle tider.
Til å være en så liten landsby hadde den likevel nok å se på. Vanligvis er en titt rundt på disse småstedene fort unnagjort, men her brukte jeg lengre tid. En kort avstand utenfor Ages finner man en liten romersk bru, under den var nå vannkilden tørket ut. For lenge siden skal en konge ha blitt myrdet på broen, det sies at magen til den drepte kongen befinner seg i landsbyens fine kirke, S. Eulalia.
Utenfor Ages lå dette lille kapellet.
Inne i landsbyen fant jeg også en slags labyrint, irrgangene i labyrinten var laget av trær og tråder. På en notis kunne jeg lese at den var satt opp for å sette fokus på overforbruket i verden. Utenfor Ages lå det også ett lite kapell som jeg så på veien inn til landsbyen, jeg tok turen ut til kapellet, men som vanlig her, var dørene låst.
Ages. I gaten i bakgrunnen lå det offentlige herberget og baren som drev det.
Jeg spiste middag på herberget, som jo var baren, sammen med noe pilegrimer jeg også hadde sett i Azofra. Det er det som er så fint med Caminoen, man blir inkludert når man går den. Dette var en veldig flott dag, men imorgen sier småstedene farvel og en ny større by troner over oss, Burgos.
<- TosantosBurgos ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar