På baksiden av Cinematekets program for september og oktober sto det en reklame for Le Havre av Aki Kaurismäki. Dette er filmen de kommer til å vise sa jeg til de andre kinotrollene. Det er akkurat en sånn film som passer til signaturen til troll i eske visningene. Selv var jeg kanskje mer klar for en type film ala Cowboys & Aliens, sigen som jeg var.
Le Havre.
Det ble ingen cowboys og utenomjordiske vesener, det ble Le Havre. Og Kaurismäki kjennetegnene var der, snåle karakter, slitne barer hvor de snåle karakterene møtes, og lett dans på livets skyggesider. En dag kommer skopusseren Marcel Marx over en ung flyktning, som prøver å komme seg til London hvor moren jobber. Marcel bestemmer seg for å hjelpe den unge gutten, men med kona på sykehus og politiet på jakt etter flyktningen trenger Marcel hjelp.
De fleste av elementene som kjennetegner en Kaurismäki film er på plass. Det som bryter mest med de tidligere filmene hans er at denne gang er filmen på fransk og foregår i Frankrike. Ikke det at vi unnslipper finnene for det. Flere av Kaurismäkis faste skuespillere dukker opp i mindre og større roller i filmen.
Le Havre er kanskje ikke Kaurismäkis beste film, men en god film som tar for seg et viktig tema og krydrer det med litt av regissørens sedvanlige humor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar