Høyde (start / slutt / høyeste): 350moh / 485moh / 505moh.
Vær: Fint, tordenvær i nærheten om kvelden.
Det har begynt å bli en rutine å stå tidlig opp nå, samtidig som det ikke føles som noe problem. Årsaken er enkel. Jeg gleder meg nå så mye til hver dag og hva jeg måtte møte i løpet av den at motivasjonen er på topp. Fra Puente la Reina er det vanlig at neste etappe går til Estella, men jeg hadde satt mitt mål på ett litt mer uvanlig sted, nemlig Ayegui. Jeg prøvde å overtale resten av gjengen til å bli med meg dit, i så måte hadde jeg ett lite ess i ermet.
Morgenstemning etter Puente la Reina.
Når vi gikk fra herberget hadde solen så smått begynt å melde sin ankomst på himmelen, over Puente la Reina var det en nydelig fargetone som brøt mørket. Jeg har og begynt å nyte disse tidlige morgentimene på farten, skal ikke starte for tidlig, men liker det å starte i mørket akkurat rett før det begynner å lysne og med det se landskapet sakte åpenbare seg for meg.
Vi nærmer oss Cirauqui, legg merke til kirken i toppen av landsbyen.
Mellom Puente la Reina og Estella gikk Caminoen mye på grusveier, med en overvekt av karrige og tørre åkre rundt, bare en liten del av vandringen gikk på vei. Likevel så var det en del vandring ved siden av en motorvei, samt under store betongkonstruksjoner som huset både motorveien og en akvedukt. Ikke en like spennende vandring som gårsdagen, men fortsatt trivelig nok.
I Cirauqui, små tette gater med ornamenterte og blomsterkledte hus.
Dagens gledelige overraskelse kom da Emma dukket opp da mitt første kongledyr på Caminoen så dagens lys. Hun hadde etterhvert følt seg bedre igår og endt opp med å gå til Obanos (siste stedet før Puente la Reina).
Kirken San Miguel utenfor Villatuerta.
Vi tok lunsj i Cirauqui, en hyggelig liten landsby med trange gater som lå på toppen av en liten ås, hvor det var forvirrende å finne fram inne i. Jeg gikk opp til toppen av landsbyen, der to kirker vokter over Cirauqui, med utsikt over området rundt.
Grooving with the yellow arrows. Den karakteristiske gule pilen har fått en gatekunstner på besøk.
Estella er et ganske så opplagt stoppested på Caminoen, byen huser rundt 14 000 innbyggere og er med det stor nok til å inneholde nok å se på for pilegrimene som hviler seg der etter dagens vandring. Broen fra middelalderen, Puente de Carcel, som leder over elven Ega til gamlebyen er et velkjent landemerke på ruten. Byen inneholder nok av spiseplasser, barer og overnattingsmuligheter for pilegrimer, samt museer og kirker. Det baskiske navnet på byen er Lizarra.
I Estella, El Santo Sepulcro kirken.
Det offisielle herberget i Estella derimot hadde ikke like godt rykte som selve stedet, men det var ikke derfor jeg ville videre til Ayegui. Jeg ante heller lite om herberget der, selve Ayegui ligger bare en veldig kort vandring utenfor Estella og er mer av en søvnig forstad til en by. Idet vi ankommer herberget møter vi på Jon som først utbryter 'guys, you're not gonna believe this'. Og riktig nok, herberget er lokalisert i underetasjen til en sportshall, eller mer korrekt en av de sedvanlige pelota-banene her. Et usedvanlig sted for et pilegrimsherberge, me like.
Pelota-banen inne i herberget i Ayegui.
Trumfkortet, som jeg hadde i ermene derimot, var Bodegas Irache. Et kort gåtur unna ligger nemlig denne vinprodusenten og de har en gratis vinfontene utenfor. Istedet for å gå raskt forbi i morgen tidlig, tenkte jeg det ville være artigere og hyggeligere å møtes utenfor der om ettermiddagen. Så, etter å ha gjennomført vår daglige rutine og hvilt litt er vi en liten gruppe som drar på besøk, Emma, Michael, Jon, Avril, Torsten, Christel og meg.
Vinfontenen ved Bodegas Irache, Michael og Torsten.
Mørke skyer hadde samlet seg i horisonten når vi kom dit, men de lot oss være i fred. Og gratis vin var det. Ikke flommende, man måtte jobbe litt for å få pumpet ut det man ønsket (forståelig nok). Noen lokale menn kom også kjørende og hadde med seg tomflasker for å fylle opp med. De var noe frekke, men kort tid etter at de kom ble de jaget bort av en vakt. Vi fikk lov til å sitte. Jeg fikk også tatt en titt på Monasterio de Irache som lå rett i nærheten, et benediktiner-kloster med tordenvær i bakgrunnen.
Benediktiner-klosteret Monasterio de Irache.
Pelota-herberget hadde også matservering, så vi fikk servert vår menu del peregrino mens lokale helter spilte pelota nedenfor. Ute etterpå var det lett antydning til regn i luften og drønn fra tordenværet ikke så langt unna. Kvelden i Ayegui og ved vinfontenen var desidert dagens høydepunkt når vandringen for dagen var trivelig nok, men ikke mer.
Solen bryter gjennom skyene ved Bodegas Irache.
<- Puente la ReinaTorres del Rio ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar