søndag 1. juli 2018

Kjentmannsmerket: Ved En Steinsetting I Alnaparken. En Steinsetting Laget Som Omrisset Av Osebergskipet

Med et vondt kne hadde jeg valgt å ta en rolig uke. Ikke noe trening (som nå vil tilsi jogging og løpping), eller turer som kan belaste kneet. Å komme meg til og fra jobb, og andre nødvendige ærender har ikke falt inn under kategorien å ikke belaste kneet. Bare en uke sier du? Det har tæret nok på. Mulig jeg har en slags må-ut-og-gå-adhd, men det er nå slik jeg er bygd opp. Er ikke flink til å slappe av. Og i farten har jeg heller klart å komme på nyttig ting jeg burde ha gjort, som det finnes sikkert mange av.

Ved inngangen til Alnaparken nedenfor Grorud stasjon.

Som et minimalt plaster på såret valgte jeg denne søndagen å ta meg en bitteliten tur. Til en kjentmannspost som ikke burde tilsi mye belastning eller vandring. Nå har og kneet blitt betydelig bedre de siste dagene, og det er jeg veldig glad for, tegn på at det ikke har vært noe seriøst som har skjedd med det. Turen går til Alnaparken i Groruddalen, men grunnet kneet så tar jeg ikke hele turen ned Alnaelven (eller Loelva som den også er kjent som). Posten er tilknyttet Lillomarka i heftet, men jeg skal vel være ærlig å si at jeg ikke føler at den hører til noen av Oslomarkene igrunn. Til det ligger Alnaparken litt for mye midt i en bebyggelse.

En lille lilla blomstereng.

En grønn lunge, men bak trærne ligger bebyggelsen.

En enkel post å skulle finne ihvertfall. Så glemmer en jo fort at å finne rett rute gjennom ørten veier som går på kryss og tvers ikke er like lett likevel. Fra Furuset t-banestasjon må jeg gå litt frem og tilbake før jeg faktisk finner ut hvor jeg skal gå en for å komme til der stien gjennom Alnaparken nedenfor Grorud stasjon starter.

Fossumbekken.

Selv om jeg mener at Alnaparken ikke hører til noen av markene til Oslo, er den definitivt en grønn lunge for regne. Alnaelven er en av flere elver i Osloområdet som man kan følge på sin vei nedover, selv om en god deler av denne elven ligger skjult for vandrernes øyner. Grunnet kneet mitt har jeg valgt å bare følge den lille delen som leder meg til kjentmannsposten, kanskje resten av turen frister en annen gang, den skal by på en salamanderdam, høye fosser og mere.

En bjørkelund i Alnaparken.

Ved en steinsetting i Alnaparken. En steinsetting laget som omrisset av Osebergskipet.

Deler av turen har noen ganger en slags Camino-vibb over seg, man går i et område med natur, men samtidig er sivilisasjonen og beboelsen aldri langt unna. Det er fint det og. Og idag skulle turen bare være en liten kosetur, ikke noe mer. Mest for å komme seg ut, få tankene avgårde på andre ting. Den største påminnelsen om at man egentlig går midt i bebyggelse er kraftledningene som henger over hodet stort sett hele veien. Innimellom ser man såklart også hus, både privatboliger og industribygninger.

Alnaparken skyline.

En liten dam i Alnaparken, her skal man kunne finne noen små amfibier (om man er heldig).

En liten bjørkelund som dukker opp er da et fint avbrekk, og rett etterpå kommer jeg til der posten ligger. Her ligger det en kunstig steinsetting, i form og størrelse som Osebergskipet. Steinene er av grorudgranitt. Under 1000-års jubileet for Oslo var det noen Groruddal-vikinger som hadde en vikingelandsby her. Nå ble faktisk Alnaelven brukt som skipsled av kong Håkon Håkonsson som i 1226 dro 34 skip opp fra Bjørvika og til Furuset. Man skal være ekstremt optimistisk om man skal prøve seg på noe lignende nå, men da lå vannstanden hele tre meter høyere enn den gjør nå.

En skogssti midt i bebyggelse.

Ved en liten demning der turstien nærmer seg Alfaset gravlund.

Jeg spiser lunsj på en benk i den lille bjørkelunden. Forstår ikke hvorfor benken er vendt rett mot kraftstasjonen på andre siden av trærne, og ikke imot det mer fredsomme synet av bjørketrærne mot elven. Følger så turstien videre ned gjennom Alnaparken. Bebyggelsen er aldri langt unna, men her er det rolig. Små stier langs elven og små enger. Jeg kommer til bilveien ved Alfaset gravlund og lar det være slutten på dagens lille lille kjentmannstur. Ikke så lang, men en liten fin tur.

Turstien ved siden av en blomstereng.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar