Høyde (start / slutt / høyeste): 1413moh / 1368moh / 1497moh.
Vær: Overskyet, noen blå hull, lett yr om kvelden.
Forrige år ble jeg nødt til å stoppe å gå Massiv-ruten på Sognefjellshytta, da jeg ikke hadde flere dager igjen til rådighet. Nå når jeg nok en gang vender tilbake til fjellene vil jeg fortsette vandringen og fullføre ruten med å gå de to siste gjenværende etappene til Sota Sæter. For å komme tilbake til Sognefjellshytta gjør jeg det eksakt motsatte av hva jeg gjorde når jeg forlot den, jeg tar en ekspressbuss fra Oslo til Lom og skifter der til en lokal bussrute som går til Sogndal, som stopper på Sognefjellshytta på veien. Bussturen til Sogndal fra Lom er en nydelig tur i seg selv, da den går over flotte Sognefjellet. Det sagt så er det en lang tur fra Oslo, og det vil ta meg over åtte timer å komme til min destinasjon (eller startsstedet mitt avhengig av hvordan man ser det).
Starten på ruta fra Sognefjellshytta.
Før jeg begir meg ut i det ville tar jeg en pustepause på Sognefjellshytta. Pausen innebærer en øl, eller to. Gitt min sene start, klokken er nærmere sju om kvelden når jeg starter å gå, forventer jeg ikke å gå så veldig langt idag. Det eneste mulige problemet som jeg kan få, er sannsynlig min egen iver etter å gå på den første dagen av en fjelltur. Å returnere til fjellene er som å komme tilbake til en lenge tapt kjærlighet. Det er en viss fare for at jeg kan overgjøre det og gå for langt. Tro mot ordet, jeg føler meg oppphøyd av å føle den klare fjelluften og se det øde og ville landskapet til de norske fjellene igjen.
Utsikt mot Fanaråken fra stien som forlater veien over Sognefjellet.
Jeg legger veien og hytta bak meg, med store Smørstabbrean tronende bak dem. Selv om turen på bilveien over fjellet er flott, gir den meg fortsatt en påminnelse om at sivilisasjonen ikke er langt unna, som jeg ønsker å komme meg unna. Fanaråken er som vanlig dekket av en skyhatt, men minnene om den flammende soloppgangen fra toppen gir meg fortsatt en varm følelse. Siden det ikke har vært noe regn av betydning på en lang tid, lurer jeg på hva de gjør med vann høyt der oppe. Vanligvis samler de vann i beholdere når det regner. Fjellgåere vil sannsynlig selv være nødt til å bære opp en god del vann.
Seende tilbake mot Sognefjellshytta med Smørstabbrean bak.
Gitt de solrike og varme dagene som har ridd Norge denne våren og sommeren, er det rart å finne meg selv vandrende under en gråkledd himmel. Før jeg dro kunne jeg se på utallige bilder fra fjellene med en klar blå himmel. Dette overskyete været er derimot forventet, det passer på alle måter rett inn i været som var på de tidligere turene jeg gikk på Massiv-ruten.
Sognefjellet.
Lars Monsen har som kjent laget en fjellet minutt for minutt tv sending denne sommeren. For å kunne gjennomføre det har han jo vært nødt til å ha et betydelig antall hjelpere med han som kan bære det som er nødvendig for å filme showet. De sosiale mediene er fulle av sammenligninger mellom dette og den kjente scenen i Forrest Gump hvor hovedkarakteren løper med et stort antall følgere etter seg. De var her for ikke mange dager siden, men jeg er glad jeg ikke møter på dem. Det ville nok vært alt for mange folk for min smak å møte på en fjelltur, og jeg har ingen interesse av å dukke opp for å komme på tv.
Ikke det at jeg ikke møter på andre folk. På veien møter jeg på noen sene vandrere som kommer fra Nørdstedalseter. Det er en lang fjelltur fra den hytta til Sognefjellshytta, estimert til rundt 9 timer (dnt-timer) hvis man går uten pauser og med en lett sekk (og holder en høy fart). Jeg vil passere forbi den hytta imorgen. Nørdstedalseter også den siste hytta på Massiv før Sota Sæter (eller den andre hytta på ruten, hvis du starter fra Sota).
Utsikt mot Storevatnet med dammen, som jeg vil krysse over imorgen.
I dagene fram til fjellturen min, følte jeg meg anspent og sliten i kroppen og hodet. Hva som var kilden til denne anspentheten var jeg usikker på, men i det jeg begynte å gå kunne jeg føle at den forsvant. Akkurat som jeg visste at den ville gjøre, fjellene har denne effekten på meg, som vandring også har. Etter å ha gått i rundt en og en halv time kommer jeg til det lille tjernet Aurkvee. Klokken har nå passert åtte, så jeg ser det passende å finne et sted å slå opp teltet mitt. Jeg kunne gladelig fortsette å gå, men jeg føler at jeg burde være fornøyd.
Aurkvee, åstedet for min første natt på denne delen av Massiv-ruten. Jeg slo opp teltet mitt ute på den lille odden i midten av bildet.
Det er et hyggelig lite vann. Alene er jeg ikke. På den ene siden av den lille odden som jeg har slått opp teltet på, kan jeg se en enslig fisker og teltet hans. På den andre siden må det være en familie med barn som telter, jeg kan se barne løpe rundt senere. Massiværet holder hva det lover og det begynner å regne kort tid etter at teltet er satt opp. Bare litt lett yr derimot, og jeg kan raskt gå ut for å forberede middagen ved vannkanten til tjernet. Den første dagen av den siste delen av Massiv var en kort, men fin, vandring. Jeg har nok ikke gått mer enn rundt fem kilometere, men de kilometerne var høyt verdsatt etter en lang busstur fra Oslo. Imorgen begynner det på ekte.
<- SognefjellshyttaFivlemyrane ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar