(Der Traumpfad) Dag 12: Riepenkar - Stein

Etter å ha klatret opp til toppen av Olperer hadde jeg fortsatt tid igjen av dagen, samt et stykke å gå. Fra Olpererhytten gikk ferden videre til Stein, hvor deler av ruten gikk på en helt nydelig konstruert kontur-rute som kalles for Panorama Höhenweg. Jeg krysset inn i Italia på Pfitscher Joch-passet (2251moh), før jeg etter hvert kom meg ned til Stein og en fin kveld der i et hyggelig gjestehus. En strålende drømmedag.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 12 // Riepenkar - Stein

Panorama Höhenweg.

<< OlpererPfunders >>

(Der Traumpfad) Dag 12: Olperer

På dag tolv fikk en vill idé helt ut av det blå meg til å bestige Olperer, hovedtoppen i Tux Crest på 3476moh. En fantastisk klatring opp med utsøkt utsikt, men som også var litt på kanten av min egen komfortsone.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 12 // Olperer

Utsikt fra toppen av Olperer.

<< RiepenkarStein >>

(Der Traumpfad) Dag 11: Tuxer Joch - Riepenkar

Nok en relativ kort dag på ruten, men som fristet med et opphold på en av de mest populære hyttene i Zillertal-Alpene om ettermiddagen og kvelden, Olpererhütte. Vandringen fra Tuxer Joch Haus gikk først gjennom nedslagsfeltet til et skianlegg, men med mektig natur rundt. Underveis passerte Der Traumpfad en av de mest bratte passene på ruten, Friesenbergscharte.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 11 // Tuxer Joch - Riepenkar

Olpererhütte om kvelden.

<< Tuxer JochOlperer >>

(Der Traumpfad) Dag 10: Wattentaler Lizum - Tuxer Joch

Tiende dagen på Der Traumpfad var en kortere tur i henhold til distanse, men gjorde litt opp for seg i henhold til høydemetere. Jeg gikk fra Lizumer Hütte til Tuxer Joch Haus og vandringen var en av de beste på ruten så langt, poengtert med synet av Junssee vannet med tronende Alper i bakgrunnen. En ellers noe merkelig dag med et militær-helikopter flyvende over.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 10 // Wattentaler Lizum - Tuxer Joch

Nedstigningen fra Gschützspizsattel, med Wandspitze ovenfor.

<< Wattentaler LizumRiepenkar >>

(Der Traumpfad) Dag 9: Glungezer - Wattentaler Lizum

Den niende dagen på vandringen fra München til Venezia på Der Traumpfad gikk fra Glungezer Hütte til Lizumer Hütte. Hvor jeg våknet opp til en fabelaktig brennende soloppang. Fra Glungezer går ruten over sju Tuxer-alpetopper, og holder seg hele tiden over 2000m, en fabelaktig ryggvandring med super utsikt. Og så måtte jeg plutselig vente en lang stund for å få tillatelse til å gå gjennom et militært øvelsesområde.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 9 // Glungezer - Wattentaler Lizum

På Der Traumpfad over sju Tuxer-alpetopper, med Hintertux-massivet i bakgrunnen.

<< GlungezerTuxer Joch >>

(Der Traumpfad) Dag 8: Hall in Tirol - Glungezer

Den åttende dagen på Der Traumpfad, fra München til Venezia og hva som går ned, må gå opp igjen? Denne dagen var mest å regne som en transportetappe for å få fjellvandrerne opp til det som er regnet som en av de beste etappene på ruten, turen fra Glungezer Hütte til Lizumer Hütte over sju Tuxer-alper topper. For å kunne gjøre det derimot, måtte jeg komme meg opp fra Hall in Tirol, en tur som tilbakelegger rundt 2400 høydemetere. Vandringen var en miks mellom behagelig og mindre interessant, men etter som man steg i høydene ble utsikten bedre og bedre ihvertfall.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 8 // Hall in Tirol - Glungezer

Utsikt mot Karwendel-alpene fra Tulfein Alm.

<< Hall in tirolWattentaler Lizum >>

(Der Traumpfad) Dag 7: Halleranger - Hall in Tirol

Etter en uke på vandringen kom jeg til Hall in Tirol. Fra Hallerangerhaus gikk det hovedsakelig nedover, bortsett fra klatringen opp til Lafatscher Joch i starten. Det var en fin vandring, men ikke like spesiell som de forestående dagene. På veien fant jeg en 'ukjent' liten topp og oppholdet i sjarmerende Hall in Tirol var veldig hyggelig. Og nok en gang kom tordenværet drivende inn over fjellene.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 7 // Halleranger - Hall in Tirol

På vei mot Lafatscher Joch fra Hallerangerhaus.

<< HallerangerGlungezer >>

(Der Traumpfad) Dag 6: Hochalm - Halleranger

Fra Karwendelhaus gikk ruten bratt opp til Schlauchkarsattel-passet, hvorfra jeg kunne klatre opp til toppen av Birkkarspitz fra. Den sjette dagen på Der Traumpfad hadde alt av hva jeg kunne forvente av en fjelltur gjennom Alpene. Bratte fjell og flotte utsikter. Klatringen ned fra Schlauchkarsattel var særdeles bratt, men med hjelp av kabler og bolter gikk det bra. En aldeles nydelig dag, med flott vær i starten, etterfulgt av tordenvær om ettermiddagen. Vandringen endte i Hallerangerhaus, hvor vi ble beæret med en særdeles flott og fargerik solnedgang.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 6 // Hochalm - Halleranger

Flott solnedgang fra Hallerangerhaus.

<< HochalmHall in Tirol >>

(Der Traumpfad) Dag 5: Vorderriß - Hochalm

På den femte dagen kom jeg endelig til Alpene. Også en slags todelt dag, vandringsmessig og værmessig. Hvor den første delen av turen gikk langs asfaltert vei og grusvei i bunnen av en dal, før ruten begynte på klatringen opp i de imponerende Karwendel-alpene. Nydelig vær med blå himmel i starten, men mot slutten av vandringen ankom det annonserte tordenværet fjellene. Jeg rakk akkurat å komme i havn i Karwendelhaus-hytta før tordenværet braket løst for fullt, men med det ble det en flott kveld i lag med mange andre glade gjester på den flotte hytta.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 5 // Vorderriß - Hochalm

Tordenvær over Karwendel-alpene.

<< VorderrißHalleranger >>

(Der Traumpfad) Dag 4: Benediktenwand - Vorderriß

Fra Tutzinger Hütte nedenfor Benediktenwand gikk ferden videre til Vorderriß. En vandring stort sett gjennom skog både i og under tåken, men langt fra flat. Høydepunktet for dagen var turen opp til toppen av Benediktenwand, hvor en ibex omtrent stjal alt av oppmerksomheten fra utsikten.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 4 // Benediktenwand - Vorderriß

Ibex i tåken på vei ned fra Benediktenwand.

<< BenediktenwandHochalm >>

(Der Traumpfad) Dag 3: Bad Tölz - Benediktenwand

Den tredje dagen var en vandring delt i to halvdeler. Den første, en kjedelig fortsettelse av det flate landskapet fra de to første dagene på turen, den andre, en fabelaktig ryggvandring på Benediktenwand ovenfor skyene. I den første delen mistet jeg et kort øyeblikk motivasjonen for å fortsette, da været viste seg fra sin mest depressive og triste side, men når man plutselig stiger opp ovenfor skyene blir tonen en helt annen. Jeg gikk fra Bad Tölz til Tutzinger Hütte under Benediktenwand.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 3 // Bad Tölz - Benediktenwand

Benediktenwand.

<< Bad TölzVorderriß >>

(Der Traumpfad) Dag 2: Wolfratshausen - Bad Tölz

På den andre dagen går Der Traumpfad fortsatt gjennom et flatt landskap. I horisonten skulle fjellene være synlige, men dagens grå og tunge vær forhindret noe som helst utsikt til dem. Jeg vandret fra Wolfratshausen til Bad Tölz, på en i snitt litt kjedelig tur, men Bad Tölz var en trivelig by å komme til.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 2 // Wolfratshausen - Bad Tölz

Et religiøst ikon står ved siden av stien, etter Abberg.

<< WolfratshausenBenediktenwand >>

(Der Traumpfad) Dag 1: München - Wolfratshausen

Der Traumpfad er en vandringsrute som starter i München i Tyskland og som så krysser over Alpene og Dolomittene før den ender i Venezia i Italia. På den første dagen gikk jeg fra München til Wolfratshausen, som er en av de flate dagene i starten før ruten begir seg opp i fjellene.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på Der Traumpfad fra München i Tyskland til Venezia i Italia. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

Der Traumpfad // day 1 // München - Wolfratshausen

München Venedig, Traumpfad über die Alpen.

Bad Tölz >>

Der Traumpfad

Der Traumpfad er langdistanse-rute som går fra München i Bavaria til Venezia i Italia. I løpet av sine 570 km vil ruten ta vandrerne gjennom noe av det flotteste landskapet som finnes i Alpene og Dolomittene. I tillegg til å besøke Tyskland og Italia, går ruten også gjennom Østerrike. Mens de første to dagene fra München er flate, tar det ikke lang tid før den klatrer opp i fjellene og blir der til de siste flate dagene på de venetianske slettene.

Høsten 2019 reiste jeg til Tyskland for å begynne på min drøm over Alpene og Dolomittene, her finner du min beretning fra turen:

Dag   1 (20.08):München - Wolfratshausen

Dag   2 (21.08):Wolfratshausen - Bad Tölz

Dag   3 (22.08):Bad Tölz - Benediktenwand

Dag   4 (23.08):Benediktenwand - Vorderriß

Dag   5 (24.08):Vorderriß - Hochalm

Dag   6 (25.08):Hochalm - Halleranger

Dag   7 (26.08):Halleranger - Hall in Tirol

Dag   8 (27.08):Hall in Tirol - Glungezer

Dag   9 (28.08):Glungezer - Wattentaler Lizum

Dag 10 (29.08):Wattentaler Lizum - Tuxer Joch

Dag 11 (30.08):Tuxer Joch - Riepenkar

Dag 12 (31.08):Olperer

Dag 12 (31.08):Riepenkar - Stein

Dag 13 (01.09):Stein - Pfunders

Dag 14 (02.09):Pfunders - Kreuzwiesen Alm

Dag 15 (03.09):Kreuzwiesen Alm - Kreuzkofeljoch

Dag 16 (04.09):Kreuzkofeljoch - Grödner Joch

Dag 17 (05.09):Grödner Joch - Viel del Pan

Dag 18 (06.09):Viel del Pan - Alleghe

Dag 19 (07.09):Alleghe - Cima di Col Rean

Dag 20 (08.09):Cima di Col Rean

Dag 21 (09.09):Cima di Col Rean - Passo Duran

Dag 22 (10.09):Passo Duran - Pian de Fontana

Dag 23 (11.09):Pian de Fontana - Pis Pilón

Dag 24 (12.09):Pis Pilón - Belluno

Dag 25 (13.09):Belluno - Col Visentin

Dag 26 (14.09):Col Visentin - Costarut

Dag 27 (15.09):Costarut - Susegana

Dag 28 (16.09):Susegana - Bocca Callalta

Dag 29 (17.09):Bocca Callalta - Jesolo

Dag 30 (18.09):Jesolo - Punta Sabbioni

Dag 30 (18.09):San Zaccaria - Venezia

Venezia

The Pennine Way

The Pennine Way er en 430km lang vandringsrute i England, som starter fra Edale i Derbyshire og slutter i Kirk Yetholm akkurat over grensen til Skottland. Den er også den første nasjonalruten i England, som ble åpnet 24. april 1965. På sin vei krysser ruten tre nasjonalparker (Peak District, Yorkshire Dales, Northumberland), samt The North Pennines Area of Outstanding Natural Beauty.

Om sommeren og tidlig høst i 2019 reiste jeg til Storbritannia for å gå det som betegnes som ryggraden til England, her finner du min beretning fra turen:

Dag   1 (21.07):Edale - Bleaklow Head

Dag   2 (22.07):Bleaklow Head - Diggle

Dag   3 (23.07):Standedge - Hebden Bridge

Dag   4 (24.07):Heptonstall - Ickornshaw

Dag   5 (25.07):Ickornshaw - Gargrave

Dag   6 (26.07):Gargrave - Malham

Dag   6 (26.07):Janet's Foss, Gordale Scar, Malham Cove

Dag   7 (27.07):Malham - Horton in Ribblesdale

Dag   8 (28.07):Pen-y-Ghent

Dag   9 (29.07):Horton in Ribblesdale - Hardraw

Dag 10 (30.07):Hardraw - Tan Hill

Dag 11 (31.07):Tan Hill - Middleton-in-Teesdale

Dag 12 (01.08):Middleton-in-Teesdale - High Cup Nick

Dag 13 (02.08):High Cup Nick - Greg's Hut

Dag 14 (03.08):Greg's Hut - Alston

Dag 15 (04.08):Alston - Greenhead

Dag 16 (05.08):Greenhead - Twice Brewed

Dag 17 (06.08):Steel Rigg - Bellingham

Dag 17 (06.08):Hareshaw Linn

Dag 18 (07.08):Bellingham - Cottonshopeburnfoot

Dag 19 (08.08):Cottonshopeburnfoot - Auchope Rigg

Dag 20 (09.08):Auchope Rigg - Kirk Yetholm

(The Pennine Way) Dag 20: Auchope Rigg - Kirk Yetholm

Den siste dagen på The Pennine Way var en relativ kort, men småtung vandring ned til Kirk Yetholm. Været viste seg fra sin stormfulle side, med kraftige vindkast, tåke og mye regn. Men når solen skinte på himmelen rett etter at jeg ankom The Border Hotel og endepunktet på The Pennine Way, var det en perfekt avslutning på en flott tur.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 20 // Auchope Rigg - Kirk Yetholm

Et tilbakeblikk på den lille nødbua ved Auchope Rigg, rett etter å ha forlatt den.

<< Auchope Rigg

(The Pennine Way) Dag 19: Cottonshopeburnfoot - Auchope Rigg

Som det siste hinderet på The Pennine Way ligger The Cheviots, på den nest siste dagen taklet jeg den første delen av vandringen over disse åsene. Med et løfte om storm satte jeg kursen for den spartanske hytta ovenfor Hen Hole etter The Cheviot. En nydelig vandring over de ensomme og undulerende åsene kulminerte i en super kveld i den lille nødbuen, med vinden hamrende på veggene.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 19 // Cottonshopeburnfoot - Auchope Rigg

Regn over Windy Gyle.

<< CottonshopeburnfootKirk Yetholm >>

(The Pennine Way) Dag 18: Bellingham - Cottonshopeburnfoot

Jeg begynner å nærme meg slutten på The Pennine Way og på denne dagen nådde jeg starten på The Cheviots, det siste 'hinderet' før Kirk Yetholm. Vandringen var mer lik en transportetappe, da den ikke bød på like spennende plasser som før. Selv om dagen bød på en vandring gjennom et heilandskap, forsvinnende stier, ett område som liknet på en ødemark og en trivelig kveld sammen med to andre vandrere på ruten i Cottonshopeburnfoot.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 18 // Bellingham - Cottonshopeburnfoot

The Pennine Way over Brownrigg Head.

<< Hareshaw LinnAuchope Rigg >>

(The Pennine Way) Dag 17: Hareshaw Linn

Etter å ha kommet til Bellingham hadde jeg og tid til å besøke Hareshaw Linn, en scenisk foss som ligger rett i utkanten av den lille småbyen. På turen opp økte regnet i intensitet, men selv alt det våte gjorde turen verdt det. Til tross for at bildene jeg kom tilbake med led noe av det.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 17 // Hareshaw Linn

Hareshaw Linn.

<< BellinghamCottonshopeburnfoot >>

(The Pennine Way) Dag 17: Steel Rigg - Bellingham

Den syttende dagen er den første av to dager mellom de to siste fremtredende seksjonene av The Pennine Way, Hadrian's Wall og The Cheviots. En vandring som ville gi meg svaret på det spørsmålet som jeg stilte meg selv for seks år siden, hvor er det den ensomme stien innover heiene leder til?

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 17 // Steel Rigg - Bellingham

Et stikryss med skilt på toppen av Shitlington Crags, mørkt vær i bakgrunnen.

<< Twice BrewedHareshaw Linn >>

(The Pennine Way) Dag 16: Greenhead - Twice Brewed

På denne dagen deler The Pennine Way rute med den langt mer befolkede Hadrian's Wall Path, som jeg gikk i 2013. Gjensynet med muren, ruten og minnene gjorde dette til en rolig og fin dag. The Pennine Way går kanskje over de beste seksjonene av Hadrian's Wall Path og får da med seg de fineste delene av muren til Hadrian som gjenstår. Den gang fikk jeg ikke tid til å besøke Vindolanda, det gjorde jeg denne gangen.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 16 // Greenhead - Twice Brewed

Sycamore Gap på Hadrian's Wall Path.

<< GreenheadBellingham >>

(The Pennine Way) Dag 15: Alston - Greenhead

Den femtende dagen var en merkelig dag. Vandringen fra Alston til Greenhead føltes som en transportetappe til det neste fremtredende landemerket på The Pennine Way, hvor ruten slår seg sammen med en mye mer travel rute. Ikke at denne dagen hadde sin del av spenning, i form av viadukter, okser, kuer og buktende stier.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 15 // Alston - Greenhead

South Tynedale Railway puffer forbi.

<< AlstonTwice Brewed >>

(The Pennine Way) Dag 14: Greg's Hut - Alston

Etter flere spennende dager på ruten, ble den fjortende dagen på The Pennine Way et lite antiklimaks. Den korte vandringen til Alston var ikke den meste interessante på turen, og dreide seg i stor grad om den endeløse vandringen på strekningen spøklig kalt for 'the yellow brick road'. Alston var en hyggelig liten markeds- og gruveby.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 14 // Greg's Hut - Alston

På vei ned mot Garrigil fra Cross Fell og Greg's Hut.

<< Greg's HutGreenhead >>

(The Pennine Way) Dag 13: High Cup Nick - Greg's Hut

På den trettende Pennine Way dagen gikk jeg fra et høydepunkt til et annet, fra High Cup Nick (som viste seg fra en fantastisk side om morgenen) til Greg's Hut. Været var altfor bra til at jeg kunne legge til en ny historie om skrekk og gru og bragder over Cross Fell, men jeg var takknemlig for det. Istedet ble det en vandring med dramatisk utsikt over den høyeste delen av The Pennine Way.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 13 // High Cup Nick - Greg's Hut

Utsikt mot Lake District fra Cross Fell.

<< High Cup NickAlston >>

(The Pennine Way) Dag 12: Middleton-in-Teesdale - High Cup Nick

The Pennine Way begir seg nå inn i nok en begivenhetsrik del av ruten. På den tolvte dagen gikk turen fra Middleton-in-Teesdale til High Cup Nick, et vidunderlig symmetrisk sår i landskapet. Underveis bød England på flere flotte fosser, som Low Force, High Force og ikke minst Cauldron Snout.

Dette innlegget er en del av min beretning om min vandring på The Pennine Way fra Edale i England til Kirk Yetholm i Skottland. Du finner hele historien på følgende lenke (på engelsk):

The Pennine Way // day 12 // Middleton-in-Teesdale - High Cup Nick

High Cup Nick.

<< Middleton-in-TeesdaleGreg's Hut >>