På pilegrimsrute-befaring mellom Brevik og Langesund

Ny befaring for å finne ruter for å knytte pilegrimsledene i Norge sammen. Tidligere har jeg vært med på befaring mellom Larvik og Helgeroa, denne gangen er det Telemark som står for tur. Her ønsker vi å knytte Tunsbergleden opp mot pilegrimsleden mellom Seljord og Røldal. Det er et stykke dit, både i distanse og tidshorisont for når en eventuell ny rute kan åpnes. Innimellom jobber vi med å kartlegge hvor mulige ruter kan gå. Vi skal bare gå en kort tur idag, mellom Brevik og Langesund. Til gjengjeld skal det være noen fine småsteder å se på underveis, iberegnet start og slutt.

Brevik og Sylterøya.

Kaffepause i Brevik før befaringen starter, Eivind og Gry.

For på komme til Brevik tar vi toget til Porsgrunn og buss videre derfra til Brevik, igjen er det Gry, Eivind og meg fra Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Været er langt på nær like flott som det var på forrige befaring, surere og mer vind, men det er ikke meldt noe regn.

Knivstikkern (vi legger nok pilegrimsruten utenfor).

Den gamle brannstasjonen i Brevik.

Brevik er en trivelig småby med hvite trehus, og en skjermet liten havn. Relativt stille. Vi er kaffesugne, men det er ikke så lett å finne et sted nå, likevel finner vi et sted som selger både kaffe og kaker, drevet av Frelsesarméen. Koselig, hvor interiøret jo er det de selger. Etter å ha våknet litt igjen av kaffen, går vi en runde i Brevik, rundt Sylterøya og så gjennom de trange gatene rundt den gamle brannstasjonen og den 'skjulte' alléen Knivstikkern. Vi besøker gamle antikvariater, men finner vi noen skatter er det lite plass til de i sekkene våre.

Krystallhuset i Brevik, inne er det en Kalsittstuff.

Eivind ved siden av statuen av den Kong Chulalong fra Vietnam som besøkte Brevik i 1907. Han har nærmest en sakral status hos våre nye landsmenn.

Turen fra Brevik til Langesund er kort, knapt en mil engang. Og det eneste som skiller det første stedet man kommer til etter Brevik, Stathelle, er igrunn bare et stort sund og en tilhørende lang bru. Breviksbrua må krysses og det er en småsur tur over idag. På den andre siden kommer man seg ned på Kyststien, som skal følges hele veien ned til Langesund.

Over Brevikstrømmen krysser man Brevikbrua for å komme til Stathelle.

Kyststien går gjennom gamle og hvite gater i Stathelle.

Stathelle er som Brevik ett sjarmerende lite tettsted, om enn noe mindre, men det store kjøpesenteret bryter en god del med den ellers rolige estetikken. I kjøpesenteret myldrer det av liv, her nede er det rolig og fredelig, passer oss godt. Tiden går så mye fortere og er så mye mer brautende i moderne tider.

Seende tilbake ut fra Stathelle, kirken i Brevik synlig i bakgrunnen.

Skogmarihånd orkidé.

Fra Stathelle sine hvite trehus, går Kyststien gjennom gamle gater før tiden tar dem igjen og moderne hus tar plass på sidene. Det er litt vandring på hardt underlag i starten, men så svinger Kyststien av og inn på en trivelig liten skogssti. Langs stien står orkidéer kalt Skogmarihånd. For fremtidige slitne pilegrimer, kommer man til en større gapahuk, til ly for slitne føtter eller vått vær.

Kyststien som går gjennom et skogsparti etter Stathelle.

Her kan det bli en mulig rasteplass for pilegrimer på veien.

Etter en kort vandring langs vei igjen, men på fortau, går ruten opp i Røsskleiva før den munner ut i Salen. Her kommer vi oss ned til Langesundsfjorden. Vi er nær ved Langesund nå, og tar en kort pause før siste biten inn. Som svar på at vi snart er fremme, titter solen fram fra skyene.

Befarerne, Gry, Tarjei og Eivind.

Fargespill.

Å gå inn i Langesund herfra er ganske så fint. Her knaker det fra trebrygga og røde og hvite trehus møter vandrerne. På torget er det stille, men ikke stengt. Langesund bærer navnet sitt med rette, godt mulig sundet er langt og, men dette er et tettsted som har strukket seg litt i lengden det og. Igjen, hvite sjarmerende hus, og noen mindre sjarmerende moderne hus innimellom, fører oss ned til det som enkelt og greit kalles for Stranda. Her ser vi ut mot havet, trekker ett lengselens sukk, ser på fyret (Langøytangen) på andre siden, og sier oss fornøyd med befaringen.

Gry ankommer Langesund.

Tegn på at vi er på rett vei.

Bussene går ofte tilbake til Porsgrunn, så bestemmer oss for å spise middag her. Det er kanskje lite som knytter Peking House til norske pilegrimstradisjoner, men maten smaker godt.

Skougaards Hus i Langesund.

Stranda, og havet.

Herfra er altså tanken å fortsette videre oppover i og gjennom Telemark. Til Langesund kan man ta ferge fra Helgeroa, eller fra Danmark. Og da har man knytninger både inn i landet og ut av landet.

Fiskerstredet i Langesund.

Fra et falmet tremalerie på busstasjonen i Langesund, symbolikken gir seg selv.

Ikke en lang tur, men en kort og fin befaring.