Kjentmannsmerket: Holen Gammel Plass Midt I Mellom Nedfartene, Nederst I Wyllerløypa

Idag gikk turen til en kjentmannspost som ligger på et sted man ikke lengre forbinder med en gammel husmannsplass. Nærmere bestemt Holen, en gammel plass midt mellom nedfarten, nederst i Wyllerløypa. Tanken var bare å gå en kort tur. Gå over haugen, les Tryvannshøgda, stemple av kjentmannsposten, for så å gå tilbake igjen.

Båntjern.

Wyllerløypa er mest kjent for å være der ivrige ski-entusiaster setter nedover på brett eller slalåmski om vinteren på Oslo Vinterpark, samt enkelte gærninger som skal sette bakkerekorder motsatt vei når snøen er borte. Det er et moderne fenomen, og plasseringen av en gammel husmannsplass midt i mellom nedfartene høres litt ut som en anakronisme. Holen, som plassen heter, hørte til Voksen Gård. Ble i 1964 registrert som det eneste gjenværende huset i Asker med en utvendig moldbenk av Byantikvaren. Siste år det bodde noen i huset var i 1977.

På vei ned fra Fuglemyrhytta.

For å komme meg til Holen gikk jeg ned nedfartene fra toppen av Tryvannshøgda. Da hadde jeg gått hjemmefra, forbi Båntjern, Vettakollen, Fuglemyrhytta og Slagene, før jeg krysset gjennom skauen og til toppen med sine to tårn. Det hadde gått fortere nedover med ski på beina. Fortsatt ligger det snø igjen her og der. Helt øverst er det noen ivrige entusiaster som leker seg med snøbrettene, kanskje snowboardernes versjon av Tom Stensaker.

Utsikt fra en liten kolle ikke langt unna Slagene.

Må være første gangen jeg har spist lunsj midt mellom to slalombakker, men det er nesten litt skjermet her inne bak tregjerdene. Og merkverdig stille og.

Treaputt.

Himmelen den var ganske så fin i starten av turen, men når jeg beveget meg nedover slalombakken kom mørke skyer drivende innover, som skapte en ganske så fin kontrast. På hjemturen skulle det bli både en blå, buldrende (kanskje Tor var sulten), mørk og dramatisk himmel. Innimellom noen dråper.

Utsikt fra Oslo Vinterpark.

Jeg legger hjemturen om Strømsdammen. Som medfører en lengre tur, men jeg var for lite stemt til å gå samme vei tilbake igjen. Innimellom bråker han Tor fælt der oppe, men det er ikke noen lyn å se. Utsikten ved Rødkleiva er fin, men jeg kommer for seint opp dit til å få med meg den flotte utsikten de mørke skyene med regn og torden ville ha skapt der. Istedet får jeg den fra skogsbilveien nedenfor Frognerseteren og der Roseslottet begynner å ta form. Det er en solid byge på vei mot Østmarka.

Mørke skyer over Wyllerløypa.

Opp og over Vettakollen, da blir det nedenfor og rundt på veien hjem, ned Skådalen. Samme gamle ulla siste biten. Turen tok lengre tid enn jeg hadde tenkt, men det ble en koselig liten tur uansett.

Perfekte skiforhold idag, pudderet lå bare og ventet.

Holen, gammel plass midt mellom nedfartene, nederst i Wyllerløypa.

Så ble det dramatisk på himmelen.

Mønstre i skyene.

Strømsdammen.

Opp langs Rødkleivbekken.

Regn over Bærum i horisonten.

Bogstadvannet og Østernvann lenger bak, fra Rødkleiva.

Utsikt fra Rødkleiva.

Tryvannstårnet i mørk horisont.

Øvresetertjern.

Roseslottet.

Mørkt over Oslo.

Regn på vei mot Østmarka.

Ned Skådalen.

Sollysblomst.