Furumokollen, Øyungskollen, Raudløkkollen og Mellomkollen

Så hadde ikke Kong Vinter helt sovnet sør i marka heller. Tok turen opp til enden av Maridalen, til den vestlige enden av Maridalsalpene, omtrent Pre-Maridalsalpene. Nærmere bestemt Furumokollen, Øyungskollen, Raudløkkollen og Mellomkollen.

Rester av et gammelt hus ved Skarselva nedenfor Skar, kanskje en sag, eller en mølle.

Opp mot Furumokollen.

Utsikt fra Furumokollen mot Oslo.

På Øyungskollen er det noen flotte utsiktspunkter ned mot Øyungen. Populære mål, spesielt for hengekøye-folket, derfor er jeg litt overrasket over å ikke møte på noen her oppe etter å ha gått over Furumokollen, hvor det var noen som satt på toppen. Mulig det har noe å gjøre med nedbøren tidligere på dagen. Her oppe har den kommet som snø, lå noen rester av den strødd rundt, men mesteparten har forsvunnet fort igjen så fort solen dukket fram. Mens jeg sitter og spiser middag, faller de siste våte klumpene med snø hardt ned på berget.

Øyungen sett fra Øyungskollen.

På Øyungskollen.

Og så dukket det opp ett span midt i skauen.

Utsikt mot Øyungskollen fra rabbene på Raudløkkollen nedenfor Sellanrå.

Mellom Øyungskollen og Raudløkkollen har jeg fra før alltid kommet motsatt vei, da var det enkelt å finne stien opp. Nå kommer jeg ned fra Øyungskollen litt lengre nord enn vanlig og havner litt på feil utgangspunkt. Som jo alltid er litt gøy. Istedet for å da ta stien opp blir det til at jeg klatrer opp gjennom skogen over noen nesten blankskurte svaberg. Jeg kommer opp på stien rett før Sellanrå. Hvor det er utsikt......og ganske så mye mer snø.

Øyungen sett fra Sellanrå.

Så var ikke vinteren helt over ennå.

Himmel over Nordmarka.

Vårvinter, eller vintervår, så snøen er våt. Men det er likevel ganske så fint å gå opp mot Mellomkollen med snø hengende tungt på trærne, litt som å bringe fram minner fra vinteren. En vinter hvor skiturene forsvant, noe som mangler. Et lite dryss av snø fra himmelen kommer det og ved utsiktspunktet på Mellomkollen. Oslo gjennom sløret i det fjerne. Ganske så fint.

På vei mot Tømte Gård.

Så var vinteren her igjen, opp mot Mellomkollen.

Myr og snø på toppen av Mellomkollen.

Mellomkollen.

Ned fra Mellomkollen blir vinteren sakte borte igjen. Det blir grønnere. Det blir lysere, som om vinteren henger over toppen, men ikke videre. Kommer ned til Øvre Vaggestein, ikke lang ventetid før bussen kommer kjørende med båndene blafrende inni.

Utsikt mot Oslo fra Mellomkollen.

Snø og rot på vei ned.

Omtrent hjemme igjen, Voldsløkka.

En fin ettermiddagstur.