Åmotsflyin og Åmotdalshytta med Drugshøi i bakgrunnen. Fint vær når jeg setter ut ifra hytta.
Fortsatt høyt oppe etter gårsdagens flotte tur over Snøhetta våkner jeg til en fin morgen på Åmotdalshytta. Det fine været fra gårsdagen ser ut til å fortsette. Hvis alt går etter planen så vil det ikke være lange turen jeg har foran meg i dag. Bare tre timers gange unna Åmotdalshytta ligger Loennechenbua, en liten steinbu med to sengeplasser. Og dit har jeg tenkt meg. Skulle det være fullt der går jeg videre til Gammelsetra.
Mørke skyer over Urdvatnet og fjellene rundt. Storvasskollen til venstre i bildet og Skirådalskollen til høyre.
Solen farger gresset på Åmotsflyin enda grønnere, fint terreng å gå i. Oppover mot Langvatnet er det en lettere stigning. Når jeg ser over til den andre siden av dalen kan jeg se Snøhetta i silhuett mot den blå bakgrunnen, enkelte skyer danser rundt toppen. Lengre nedenfor kan jeg se paret gå på stien tilbake til Reinheim, de andre to på hytta skulle videre til Grøvudalshytta.
En renne gjennom snøfonn ved siden av Urdvatnet som stien gikk gjennom.
Ved Langvatnet tar jeg en kort pause ved siden av en bu nesten dekket av reinsdyr-gevir. Nå er det et lite værskifte i luften, mørkere skyer har drevet inn over fjellene. Over Gråhøin ser jeg utover området rundt Urdvatnet og Krokåttjønna, dette er fjellterreng sånn jeg liker det. Urdvassbekken steingås over. I nordenden av Urdvatnet går stien gjennom en renne i den lille snøfonna som ligger i kanten av vannet. Jeg forfølger nå de mørke skyene. Nå er det bare kammen mellom Reset og Skirådalskollen som gjenstår før jeg er framme, og får vite om jeg er tidlig nok ute.
Litlvatnet og Loennechenbua. Fortsatt is på vannet.
Og der, ved siden av Litlvatnet, ligger hytta. Loennechenbua. Norges minste turistforeningshytte. På Litlvannet er det fortsatt is på vannet, to vandrere går i retning Gammelsetra langs stien på nordsiden av vannet. Ingen er på den lille bua når jeg kommer. Inne i bua er det to sengeplasser (to madrasser i tillegg), et bord med plass til fire, en liten ovn og en liten gassovn til matlaging. Veldig hyggelig og jeg er glad jeg har sikret meg en plass. Så var jeg og tidlig ute, kanskje litt for tidlig ute og. Det skal dog sies at jeg nok hadde blitt litt skuffet hadde det vært opptatt her. Det var det ikke, så jeg er veldig fornøyd.
Inne i Loennechenbua. En koselig liten steinbu som jeg koste meg både inne i og utenfor.
Selv om det er mørkt rundt meg på alle kanter er det faktisk ganske så fint der jeg sitter og slapper av utenfor den koselige lille steinbua, for over meg er det blå himmel. Et pustehull i mørket. Steinbua ligger flott til ved et koselig lite vann, med tøffe fjell på nesten alle kanter. Et vindu mot vest. Det knaker fra isen. Jeg nyter lunsjen min og en kopp med varm te på sitteplassen utenfor bua.
Loennechenbua. Norges minste turisthytte.
Etter å ha slappet av en god stund tar jeg meg en tur opp på toppene ovenfor hytta. Jeg går opp på Reset og videre opp til en bratt egg ovenfor Litlvatnet med utsikt ned mot den lille steinbua. Når jeg sitter på toppen av eggen ser jeg at det har kommet to vandrere til på besøk på hytta. Mørkt over meg nå, tøff is nedenfor. Jeg fortsetter oppover mot Storvasskollen. Småklatring opp små knauser, sildrende bekker og våte snøpartier, mye stein. Det er en grå vegg av regn tilbake i retning Åmotdalshytta. Dropper å gå helt opp og setter kursen nedover igjen mot den koselige lille steinbua. Noen få dråper regn setter kursen mot meg. Nede ved hytta har de to vandrerne gått videre.
Litlvatnet med isen sett fra eggen på sørsiden ovenfor vannet.
Snøhetta på kvelden, i lyset fra ettermiddagssolen.
De to vandrerne er de siste folkene jeg ser for dagen, jeg får bua for meg selv. Senere letter det mørke været og jeg får en flott kveld ved Loennechenbua. Jeg tar meg en kveldstur i lia ovenfor hytta og får se Snøhetta bade i lyset fra ettermiddagssolen. I vinduet mot vest får jeg oppleve solnedgangen med solen som speiler seg i Litlvatnet på sin ferd ned, vakkert.
Kveld ovenfor Loennechenbua. Skyene bryter opp og solen titter fram fra vinduet i vest.
Det sies ellers at det skal bygges en ny hytte ved siden av steinbua med åtte sengeplasser i, den gamle steinbua skal bli sikringsbu for den nye hytta. Jeg er da glad for at jeg opplevde denne plassen før det. Selv synes jeg kanskje at noe av sjarmen med stedet er akkurat det med at det er få plasser her. Man kan ikke ta alt for gitt her i verden.
Solnedgang fra Loennechenbua.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar