Over Moldå sto denne broen spent over, den så tilsynelatende ikke veldig trygg ut. Et skilt advarte i tillegg om at broen ikke burde brukes. Så derfor måtte jeg bare gå ut på den, men ikke så langt ut at det utgjorde noe fare (don't try this at home).
Etter å ha syklet forbi Nedre Grøndalsvatnet og Klevavatnet, hvor det har blitt mer grønt og frodigere, kommer vi til Klevagjelet. Her går det bratt og røft nedover uten sikring, Moldåi fråder nedenfor oss. Det er tre syklister som gliser av lykke ved enden av gjelet, bremsene på syklene nok noe mer avmålt. Vilt og vakkert.
Ved Seltuftvatnet setter vi oss ned ved vannet og fyrer opp brenneren for å lage oss litt te. Spor av blått viser seg på himmelen, forhindrer ikke at det kommer noen dråper. Jeg ser den minste regnbuen jeg har sett danne seg over odden vi satt på. Så er vi framme ved Vatnahalsen Høyfjellshotell og nå titter solen fram. Vi er enige om at været har vært betydelig bedre enn det vi fryktet. Noe regn har vi fått, men det har ikke vært mye. Litt av og på sykkelen for å ta av og på regntøy, litt av og på sykkelen for å gå over snøskavler over veien. En feiende flott tur har det vært.
Skyer over Hallingskeid. Drivende skyer ruver innover Hallingskeid og Fjellstova nedenfor. Vi tok lunsj ved DNT sin hytte.
Vi tar oss en velfortjent øl på terrassen på hotellet, før vi tar for oss problemet punktering. Anders overtok sykkelen til faren og måtte dermed flere ganger pumpe opp dekket. Nå lykkes vi og sykkelen blir nesten som ny. Kvelden benytter vi oss til å spise oss mette og slappe av på hotellet. Ægir sin IPA smaker fortsatt fortreffelig.
Rallarvegen strekker seg forbi Nedre Grøndalsvatnet med Klevanosi markant midt i bildet. I lia over oss til høyre går Bergensbanen. Ved Klevanosi starter Klevegjelet sine bratte og krappe svinger nedover.
Ned til Flåm starter vi rett nedover. For her går veien ned 21 krappe hårnålssvinger fra Myrdal og ned til Flåmsdalen. Bremsene får kjørt seg litt ekstra her, glad vi ikke sykler opp denne veien. I dalen er det ikke annet å si enn at det er flott der. En flokk med geiter har bestemt seg for å blokkere veien litt ovenfor Kårdal, ikke mat geitene eller budeiene står det på et skilt på gården.
Anders og Jan syklende etter å ha passert ned gjennom Klevagjelet.
Ned Flåmsdalen blir veien bedre å sykle på, og vi sykler nedover med gamle gårder i liene over oss på hver vår side. Det er frodig. Etter hvert går veien over til å bli asfaltvei. Vi sykler over og ved siden av sporene til Flåmsbanen. Naturen er majestetisk ned Flåmsdalen.
Fra Myrdal går Rallarvegen gjennom 21 krappe hårnålssvinger ned til Flåmsdalen. Vi jubler og bremsene skriker.
Så ankommer vi Flåm, syklene leveres inn, og blir med det et tall i en statistikk, nå har vi også syklet Rallarvegen. Vi befinner oss også midt i en flokk med turister, et stort cruise-skip ligger fortøyd til havnen. På Hotell Fretheim inntar vi mat før vi ikler oss turist-kostymer og ser på hva Flåm har å by på.
Det er jo da obligatorisk å ta Flåmsbanen opp igjen, da kan vi og se der vi har syklet tidligere. Og det er en flott togtur, unektelig. Turistene knipser sine bilder gjennom glasset. Huldrene dukker opp ved Kjosfossen. Ved Myrdal har vi beveget oss 865 meter opp igjen gjennom 20 tunneller etter å ha kjørt banen som er 20 km lang.
Anders hilser på en geit. En flokk med geiter hadde lagt seg fint til rette over Rallarvegen litt ovenfor Kårdal.
Reisen på trillebårveien er ved veis ende. Nå skal vi reise med toget tilbake igjen, på banen som Rallarvegen ble laget for å kunne lage. Og for de som ikke vet, så kommer ordet rallare fra Sverige og betyr 'trillebår'. På norsk er egentlig betegnelsen slusk, så vi kan jo og si at vi har syklet sluskeveien (forøvrig serverer de sluskesuppe på Fagernut).
Flåmsdalen med Kårdalsfossen. Vakre og flotte Flåmsdalen passeres på vår siste etappe på turen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar