Lordehytta

Furet, værbitt og høyt over havet ligger Lordehytta. Den lille steinbua som ble oppført av Lord Garvagh i 1880. Steinbua ligger på kanten av Folarskardet i Skarvheimen, 1620 meter over havet. Bua er meget spartansk innredet, med en brisk, en vedovn, et bord, fire stoler og et skap som eneste interiør. Hovedsaklig brukt som nødbu (ikke under Lordens tid), men nå satt i stand slik at man fint kan overnatte der. Og det har jeg tenkt å gjøre, med Loennechenbua friskt i minne.

Tåke over Skarvheimen og Hallingskarvet. Oppe i tåken ligger Lordehytta og venter på en enslig vandrer på fjellet.

Det er surt, grått og tendenser til regn i luften når jeg setter ut fra Haugastøl mot Hallingskarvet, bare en uke siden jeg var her sist. Så er heller ikke værutsiktene de beste for de nærmeste dagene heller. Hallingskarvet ligger innhyllet i et tykt lag med skyer og oppe i skylaget befinner Lordehytta seg, men bua er uansett ikke synlig fra denne siden av Hallingskarvet.

Et nødskur ved Folarskardet. Et tydelig tegn på at det er et værhardt område.

Opp mot Folarskardet er det steinete der stien snor seg oppover på uren. Et tydelig værhardt sted, for det er satt opp et nødskur som inneholder en slede og annet nødutstyr. Opp her sleit Lord Garvagh seg om vinteren til fots, ski ville han ikke bruke, med forfrysninger i beina som resultat. Så tøffe forhold er det ikke her nå, når jeg kommer opp til det lille vannet på toppen av Folarskardet.

Folarskardet. Lordehytta ligger skjult bak steinrøysen midt i bildet. Til venstre løfter Folarskardnuten seg opp i tåken.

Og jeg må si at den lille steinbua ligger utrolig tøft til, med en fantastisk utsikt over dalen nedenfor mellom Folarskardnuten og Storeskuta. Folarskardtjørnan ligger bleke i dalen under. I horisonten kan jeg se Strandavatnet. Jeg kan tenke meg at det kan være en tøff opplevelse å sitte her oppe mens vinden uler høylytt utenfor veggene. Det er mørkt i det lille skjulet man først kommer inn i på Lordehytta, det er ingen i bua. Jeg er tidlig på plass.

Lordehytta titter fram fra steinrøysen, med utsikt til dalen nedenfor. Strandavatnet i det fjerne. Skyene ligger som et grått slør over Hallingskarvet og den lille steinbua.

Inne i bua, som det kostet Lord Garvagh 650,87 kr å bygge i 1880 (hva det beløpet tilsvarer idag vet jeg ikke), fyrer jeg opp stormkjøkkenet og tar meg en kopp te i lyset fra det lille vinduet. Jeg skuer ned mot Folarskardtjørna og hutrer litt, det er ikke så veldig varmt inne i bua. Jeg må fyre opp i den lille vedovnen senere, tenker jeg. Men før det, en tur i området rundt bua.

Lordehytta. Bygget i 1880 av Lord Garvagh den yngre med hjelp av Lars Lein fra Sudndalen. Nå er det ingen lorder på hytta, men denne enslige vandreren skal overnatte i den koselige lille bua.

Inn døren kommer så et ungt par, gjennom tåke og over ur har de gått over Hallingskarvet fra øst. Dermed blir vi tre på Lordehytta denne kvelden. Jeg gjør et fånyttes forsøk på å gå opp til Folarskardnuten, men stoler ikke på snøen som jeg må krysse og beveger meg i stedet over til den bratte eggen på den andre siden av skaret. Solen gjør et sjeldent besøk fram fra skyene.

Fra innsiden av Lordehytta. Spartansk innredet, men hyggelig. Surt når jeg kom, men på kvelden fyrte vi opp i hytta og det ble et hyggelig opphold inne. Ut av vinduet kunne vi skue ut over dalen nedenfor.

Tilbake på bua fyres det opp i vedovnen og det trengs. Etterhvert blir det godt og varmt der inne oppe i høyden. Kvelden lir på og vi sitter og koser oss i lyset fra stearinlysene. Ikke noe lys kan sees fra fiskerne nede ved Folarskardtjørnan, men vi tror nok at de kan se det lille og varme lyset som kommer ut av vinduet fra Lordehytta der nede fra.

Utsikt fra Lordehytta. Folarskardtjørna ligger og frister fiskeren i en nedenfor.

Natten sover jeg på brisken, det er godt og varmt inne når jeg legger meg. Når jeg våkner neste morgen er det kjølig igjen. Vi tar oss god tid om morgenen, fortsatt er det et grått skydekke som henger over Skarvheimen. Men avreisen nærmer seg uavlatelig og til slutt må jeg si farvel til Lordehytta. Det spartanske interiøret til tross, dette var et trivelig bekjentskap og nok et bevis på at en ikke trenger mye for å kunne ha det koselig.

Mørket senker seg over Skarvheimen og bua. Det siste lyset skinner i Folarskardtjørna. Inne i bua er det godt og varmt.

Ned fra Folarskardet går det bratt, men det er en grei sti å gå på. Jeg ser opp på kammen der bua ligger voktende over meg. Nå er det ikke noe lys i vinduet, men mon tro om det ikke vil lyse der til kvelden igjen. Nå går reisen videre i Skarvheimen, og Folarskardet med Lordehytta blir mindre og mindre i horisonten bak meg. Jeg går i retning Storekvelve hvor jeg skal overnatte i telt.

På vei ned fra Folarskardet, Lordehytta ligger voktende over stien som bukter seg nedover.

Et opphold i Lordehytta anbefales alle, det er en opplevelse i seg selv. Det er gratis å overnatte der, men Hol fjellstyre setter pris på å få noen bidrag slik at de kan holde hytta ved like og få kjørt opp ved.

Folarskardet i bakgrunnen, steinbua kan knapt sees. Jeg forlater det koselige lille krypinnet til den engelske lorden. Nå venter noen dager i telt.

"I Lordens hytte jeg lå, koste meg der ut jeg så"