Søndag og ikke langt å gå denne dagen heller, så jeg sover litt lengre enn vanlig. Min reise gjennom Dovregubbens rike er på sitt siste vers. Bare et stoppested for natten før jeg returnerer til sivilisasjonen igjen.
Lindalsvatna med juvet ved Håmårdalen lengre bak i horisonten. Fisk i vannene.
Ut ifra Gammelsetra er det blå himmel iført en anelse skyer over meg. De røde t'ene går langs en traktorvei i starten. Stien overtar ved Linndalsvatna med fin utsikt over dalen, i enden kan jeg se det markante juvet ved Håmårdalen. Jeg leker med tanken om å ta meg opp det juvet og så gå til Dindalshytta derfra via Pershøa. Det blir med tanken. Forøvrig er det fisk i Linndalsvatnet og tilhørende Storvatnet (ikke det samme som de to tidligere Storvatnene). Tore, den 'fastboende' gjesten på Gammelsetra, hadde vært å fisket der på fredag og fått 8 fine ørreter.
Veggasætra. Stoppet ved siden av seteren nede ved vannkanten for å spise lunsj. Regnet pøste ned over meg kort tid etterpå.
Ved Veggasætra setter jeg meg ved vannkanten og fyrer opp stormkjøkkenet, tid for lunsj. Det viser seg også å være tid for regn, skyene har seilt inn på himmelen og nå vil de bli kvitt vannet. Jeg spiser knekkebrødene mine mens noen kuer rauter i forveien.
Fra gapahuk i Dindalen. Slappet av inne i gapahuken mens det regnet gjorde landskapet vått utenfor.
Stien går over til traktorvei igjen og jeg befinner meg blokkert av nevnte rautende kuer. Istedet for å prøve å manuvrere meg igjennom storfeet, beveger jeg meg opp i lia og myrene ovenfor veien. Det blir litt kratt å presse seg igjennom, men de rauter ikke. Jeg kommer meg ned på traktorveien igjen til slutt.
Dindalshytta. Hytta tilhører Trondhjems Turistforening. Ble bygget av Hjalmar Olsen i 1930-årene, da som privat turisthytte. Trondhjems Turistforening overtok hytta i 1961.
Dindalen slår meg som en veldig hyggelig dal. Så hyggelig at det er slått opp skilt om at her finnes det en gapahuk. Jeg finner gapahuken og siden tiden er på min side tar jeg meg en pause i ly for himmelen i den, det er en grå vegg på vei mot meg ned fra fjellsiden. Senere går jeg forbi et skilt som informerer om at det også finnes en steinbu i dalen, men jeg motstår fristelsen fra å gå bort til den bua.
Utsikt over Linndalen og Dindalen fra kant nedenfor Pershøa.
Jeg ankommer turistforeningens hytte i Dindalen og det er også en hyggelig hytte, som de andre hyttene jeg har vært på i denne turen. Ingen andre der, så jeg okkuperer det koseligste soverommet. Bretter meg ut i en god stol for en pause med en kopp varm te og bok. Ute regner det.
Truende skyer i retning Sundal og Lønsetgrenda.
Det har blitt litt av en vane med å ta en tur i området på ettermiddagen, nå går turen opp mot Pershøa i regnet. Jeg følger merkingen mot Åmotdalshytta og Loennechenbua. Oppe på ryggen speider jeg innover landskapet før jeg tar en tur på kanten med oversikt over Dindalen og Linndalen. Inne i en sprekk i en stein gjemmer en liten fugl seg for meg, ser forskrekket ut idet jeg titter inn i sprekken. Blå himmel kommer kort til syne når jeg er på vei nedover, en ørn letter og glir majestisk i luften. Truende skyer i retning Sundal og Lønset.
Solen trenger gjennom de regntunge skyene over Dindalen.
Nede på hytta igjen står middag på plakaten. Under matlagingen ankommer det en gjeng med ungdommer som har gått fra Oppdal, de ser gjennomvåte ut omtrent. De velger å ikke slå opp telt ved siden av hytta og vandrer videre, de ser litt miserable ut idet de forlater hytta i regnet. Kort tid etterpå ankommer det et par fra Nederland. Min siste kveld på Dovre tilbringer jeg på hytta mens det regner, tåke har sivet inn over hytta og dalen.
I et kort opphold skinner solen over hytta og danner et eiendommelig lys over dalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar