Ned- og oppturer i Skarvheimen

Med overnattingen i Lordehytta bak meg bærer det videre i Skarvheimen. Den ligger fortsatt og våker over meg der oppe i skaret, men det er ingen i vinduet som følger med meg der jeg går langs Folarskardtjørnan.

De gråtunge skyene har forlatt Skarvheimen og i det flotte været blir det god utsikt over Strandavatnet og fjellene nord for vannet. Jeg går i lia ovenfor Byrkjedalen, nedenfor Storeskuta.

Jeg lar stien ned til Raggsteindalen være stien ned til Raggsteindalen og setter kursen mot Vesleskuta nedenfor Storeskuta. Jeg bærer hjemmet mitt på ryggen, så og si. For å komme over sletten nedenfor Folarskardet og Storeskuta må en krysse noen elver, men de viser seg å være enkle å steingå over. Himmelen slår sprekker og grått skifter til blått, været det blir flott.

Isbreen ved Revufonnbotn. Tok meg en tur bort til isbreen etter å ha spist lunsj ved Revufonnbotn i det nydelige været.

Ved Revufonnbotn er det ikke annet å gjøre enn å ta seg en lang pause i det flotte været. Da har jeg gått oppe i lia ovenfor Byrkjedalen, med flott utsikt over Strandavatnet og videre nordover i horisonten. Over Revufonnbotn brer isbreen seg oppetter fjellsiden, nederst er det et stort gap i breen hvor store løse isblokker fra breen har falt ned i vannet under. Solen glitrer i isen.

Storekvelve. Inneklemt blant fjellsidene ligger dette hyggelige vannet og venter på meg. På sørsiden av vannet slo jeg opp teltet mitt.

Jeg ankommer Storekvelve på ettermiddagen, inneklemt blant bratte fjellsider ligger det et hyggelig vann. Slår opp teltet på sørsiden av vannet etter å ha vadet over elven som renner ut fra vannet. Måtte fjerne noen miniputt-blodigler (?) fra føttene etter vadingen.

Skyene over fjellsiden ved Storekvelve farges røde av solnedgangen.

Skyet over igjen på kvelden, men fin temperatur. Sitter ute og koser meg med lidenskapen til Francis Meyer, med te og konjakk til. Skyene bryter ut i rødt over fjellsiden når solen forsvinner. Flott dag i Skarvheimen (opptur).

Et tungt skydekke ligger over Skarvheimen.

Våkner i fem-tiden om morgenen at det regner. Det gjør det fortsatt når jeg står opp. Koker havregrøt i teltet, er jo koselig å ligge tørt og godt i telt mens det regner ute. Regnet blir til syndeflod når jeg holder på å pakke sammen inne i teltet (nedtur). Kan ikke gjøre annet enn å legge meg ned og vente litt i teltet. Hadde det ikke vært for det kraftige regnet kunne en nok høre meg humre innefra teltet hvis en hadde gått forbi.

Byrkjedalen, eller kratt-, kjerr- og myr-helvete ;).

Må bare gå til slutt uansett. Pakker ned innerteltet i en pose for å holde det tørt, ytterteltet må en regne med blir ganske så vått. Vader over elven igjen, fjerner nok engang disse iglene. Regnet gir seg i intensitet, typisk.

Byrkjedøla renner stri ned fra dalen.

Gjør en helbom i veivalget. Ønsker ikke å gå tilbake i samme spor som jeg kom fra, så velger å gå ned i Byrkjedalen. Velkommen til kratt, kjerr og myr-helvete (nedtur). I regnet gjør jeg ikke annet enn å brøyte meg vei gjennom kratt og kjerr, mens skoene forsvinner ned i det våte underlaget. Uansett hvor jeg enn går. Frustrasjonen tar meg og etter en tid lar jeg alt fare og slåss meg gjennom villnisset til grusveien ved Byrkjedalstølen. Oppe ved veien er det utrolig at jeg ikke er gjennombløt på beina. Nok engang humring i regnet.

Regnet har gitt seg og Raggsteindalen bader i sollys.

I lia nedenfor Millomfjellet tar jeg lunsj i regnet. Om det ikke er mye annet som gjør det, så varmer det med en kopp varm sjokolade. Regnet tar pause kort tid etter at jeg er ferdig med lunsjen, typisk. Litt kjedelig, men det blir veien rundt til Raggsteindalshytta. Regn av og på.

Så forsvinner regnskyene, totalt. Da jeg kommer til Raggsteindalshytta er det strålende sol. Om ikke annet så sparte jeg en god del tid på veivalget mitt, så har bestemt meg for å ta en kald pils på hytta. Sjeldent at en pils i solveggen har smakt så godt (opptur).

Vindstille og nydelig ved det lille tjernet ovenfor Sledaskardet.

Skal ikke sove på hytta, går videre i retning Geiterygghytta. Finner meg et hyggelig tjern ovenfor Sledaskardet, der slår jeg opp teltet. Nå er det bare helt fantastisk ute, til stor kontrast til det nitriste været fra idag morges. Tilbringer kvelden med mer av Henrik H. Langeland sin bok, med tilhørende te og konjakk. Kvelden avsluttes med en flott solnedgang over Skarvheimen (opptur). Stillheten senker seg over fjellheimen.

Blåberge i det fjerne, mens skyene speiler seg i klare vannet. En flott teltplass og vær i skarpt kontrast til morgenens regntunge favntak.