Fra steinbu til seter, Loennechenbua til Gammelsetra

Det er en fin morgen og jeg våkner opp i Norges minste turistforeningshytte, Loennechenbua. Jeg tar meg god tid og nyter morgenstunden her ved den lille steinbua lengst mulig, jeg har god tid da det ikke er lange turen jeg har foran meg idag. Turen idag vil ta meg ned til vegetasjonen igjen og til Gammelsetra.

Loennechenbua har en utrolig flott beliggenhet nedenfor Reset og ved siden av Litlvatnet. Fint vær når jeg litt vemodig forlater den hyggelige lille steinbua.

Det er med et visst vemod jeg til slutt forlater den lille steinbua og den utrolig flotte beliggenheten. Det glitrer i vannet når jeg setter ut på stien i nordenden av Litlvatnet. Jeg er nesten fristet til å snu og ta en overnatting til når jeg ser tilbake på hytta.

Skirådalen. Jeg har kommet ned fra snaufjellet og beveger meg nå ned i vegetasjonen igjen.

Det er mye man hører når man er ute og går på fjellet, men klokkespill hører nok til sjeldenhetene. I enden av Litlvatnet har det dannet seg små iskrystaller i vannet. Bølgende frem og tilbake i vannet klirrer iskrystallene i hverandre og danner et merkverdig klokkespill i luften.

Gammelsetra.

Ned til Storvatnet går stien nok engang gjennom en renne som har dannet seg mellom fjellet og isen langs vannet. I horisonten strekker fjelltoppene seg til værs. På andre siden av vannet ligger den også en liten bu, Storvassbua som eies og kan lånes ut av Sunndal fjellstyre. Så begynner nedstigningen og jeg tar meg ned i Flatskirådalen, der tar jeg meg en kort pause og nyter utsikten. En kort titt over skulderen og ser at mørkere skyer nå følger etter meg. Det bærer nedover og jeg kommer til Gammelbua, der tar jeg men ny rast.

Svarthaugvatnene nedenfor Svarthaugen. Jeg kom tidlig til Gammelsetra, så etter å ha spist lunsj gikk jeg en ettermiddagstur opp til Svarthaugen.

Så går det hakk i hakk ned til vegetasjonens rike igjen, noe som kanskje kan være greit. Solen steker hull i hodebunnen min nå, så litt skygge hadde vært godt. Utsikten ned mot dalen nedenfor åpenbarer bratte juv og fosser, men også at jeg er nærmere sivilisasjonen igjen. Krysser broen over Lindøla og så er det bare sjarmøretappen igjen bort til Gammelsetra.

Utsikt i retning Hælfjellet fra Svarthaugen. I morgen går turen i den retningen når jeg skal til Vangshaugen.

Gammelsetra er en gammel seter som er gjort om til en turistforeningshytte, blant annet har det gamle fjøset blitt gjort om til en ekstra bu der fjøsbåsene har blitt gjort om til soverom. Veldig hyggelig er det her. Seteren har fortsatt dyrehold for det piler mus og vånd (jordrotte) rundt omkring. Jeg installerer meg i en av fjøsbåsene og slår så av en prat med stedets nærmest 'fastboende' gjest, Tore. Han liker seg så godt på Gammelsetra at han besøker hytta i to til tre uker hver sommer.

Gammelsetra. Hytta har to hus for overnatting i tillegg til et eget bur for hundeeiere. Det er koselig inne, men det er lavt under taket.

På ettermiddagen tar jeg meg en tur opp på Svarthaugen ovenfor hytta. På andre siden av fjellet skal det være en flott utsikt ut mot Sunndal, men når jeg står der og ser utover er alt som møter meg en tåkevegg som trykker imot meg. På vei nedover ser jeg utover Dindalen og vannene der, hvor jeg skal gå om noen få dager.

Skodden omhyller Aakerstua på Gammelsetra om kvelden.

Det blir en fin kveld på seteren. Seteren blir innhyllet av skodde mot kvelden og når jeg kryper til sengs i fjøsbåsen min er det en trollsk tåke på alle kanter.

Trolsk tåke utenfor Gammelstua om kvelden.