I jervens fotspor

Fram og tilbake er like langt, bortsett fra hvis man ikke går akkurat den samme veien tilbake. Jeg skal tilbake til Gammelsetra igjen, men jeg ønsker ikke å følge mine egne spor tilbake dit. Så jeg legger ruten sør for Hælfjellet, da jeg gikk nord for den toppen igår. Det betyr derimot at jeg må gå på vei den første delen av turen.

Bro over Grøvu ovenfor Røymoen. Stri strøm i elven.

Borte er flesteparten av skyene som drev inn mot kvelden før og sendte sine regndråper trommende på taket. Om det ikke er det mest spennende å gå langs veien, går det ikke desto mindre fortere. Veien opp mot Røymoen tar meg forbi et kulturlandskap med mange eldre og hyggelige gårder, noe som gjør turen langs veien triveligere. Så krysser jeg Grøvu igjen, nå lengre opp og på en noe mer sikrere bro. Det er fortsatt mye strøm i elven under meg. Jeg jager ufrivillig noen sauer på flukt før den siste lille biten opp til der stien jeg skal inn på endelig starter.

Utsikt over dalen der stien går i retning Gammelsetra og Linndalen. Stien går gjennom hyggelig skog oppe i lia.

Jeg kommer inn på stien som går mellom Grøvudalshytta og Gammelsetra, den går gjennom lia sør for Hælfjellet gjennom lett skog. I enden av dalen kan jeg se Linndalen hvor Gammelsetra ligger i. Så tråkker jeg over en bekk og ser ned på gjørma på stien.

Utsikt mot Svøu og Svisdalen, nedenfor renner Grødøla ut i Svøufallet.

Der i gjørma, er det klare spor etter et rovdyr, skarpe klør. Ikke fritt for at fantasien løper litt løpsk da. Er det en bjørn som går på stien foran meg? Mest sannsynlig er det en jerv og at den har gått der for en stund siden. Likevel så går jeg litt på tå hev et godt stykke. Sporene, de følger stien hele veien. Isolert sett hadde det jo såklart vært gøy å sett en bjørn, men jeg vet ikke om jeg akkurat ville ha ønsket det. Det får holde med moskusene for denne gang.

Ørnsnydda, sett fra andre siden av Linndalsfallet.

Ingenting skjer såklart, bortsett fra min fantasi. Fint vær og solstråler som møter meg gjennom trærne. I lia ovenfor Lundlia setter jeg meg ned og spiser litt mat, med god utsikt ned mot juvet ved Svøufallet og Åmotan. Det fine været gir meg et valg når jeg er nede ved Lundlia. Her kan jeg enten gå ned Åmotan og så opp igjen til Gammelsetra forbi Jenstad og Ørnsnydda, og på den måten få med meg Linndalsfallet som jeg gikk glipp av igår. Alternativ kan jeg gå langs veien og så rundt og ned igjen til Ørnsnydda, for så å gå opp igjen. Jeg velger det siste alternativet, da slipper jeg den bratte ned og opp stigningen.

Det gamle kvernhuset i Linndalen. Broen over Linndøla er helt ødelagt, på broen står det et skiltet at den er usikker.

Det betyr at jeg får oppleve Linndalsfallet fra den andre siden for Ørnsnydda. Og jeg finner det kvernhuset jeg var på jakt etter igår, men det er det først senere at jeg får vite. I retningen jeg kom fra er det nå et kraftig regnvær. Nede ved Ørnsnydda er det ikke noen grå vegg som møter meg, men fortsatt et brøl fra fossen. God utsikt til fossen og et fint sted for å ta fram stormkjøkkenet og koke seg en kopp te. Regnet jeg så i horisonten inntar Ørnsnydda idet jeg tar fatt på bakken opp igjen til Gammelsetra. Men det viser seg bare å være litt erting fra værgudenes side, tilbake på seteren er det nok engang fint vær.

Linndalsfallet fra Ørnsnydda. Ikke en grå vegg denne gangen.

Det er nest siste kveld på Dovrefjell for min del og det blir en hyggelig lørdags-kveld på seteren. Jeg ser med munterhet tilbake til mitt møte med bjørn i fantasien.

Regnbue over Aakerstua på Gammelsetra.