tirsdag 4. september 2012

(GR20) Intermission: Corte og A Boucle Des Deux Vallees

Etter tre dager på GR20 er det stopp. Selv om det nesten er skyfritt når jeg titter ut av teltet fredag morgen. Det er forbudt å gå og jeg, i likhet med en del andre, er litt forvirret. Etter mye om og men blir det til at jeg setter meg på navetten ned til Ponte-Leccia sammen med Laurits og Agnes. I det den kjører ut fra Haut Asco føler jeg at det var et feil valg. Valget er likevel gjort, og fra Ponte-Leccia tar jeg toget til Corte, den tidligere hovedstaden på Korsika.

På vei ut fra Corte.

Så det blir en intermission fra GR20 og jeg rykker ned fra å være fjellvandrer til å være turist igjen. Uansett, jeg får min første varme dusj siden jeg forlot Ajaccio for fire dager siden. Corte er en hyggelig by, men man rekker å se hva den har å by på i løpet av en dag. Høydepunktet er utvilsomt utsikten fra toppen av festningen som ligger helt øverst på en klippe i byen.

Istedet legger jeg øynene på de to dalene som strekker seg opp mot fjellene fra Corte, Restonica og Tavignanu. Jeg bestemmer meg for å ta en dagstur opp til Refuge de Sega, som ligger i Tavignanu-dalen, på lørdagen. Fra Sega kan man komme opp til GR20 ved å følge en sti som går opp til Refuge de Manganu. Det er omtrent fem og en halv time opp til hytta, men jeg regner med å bruke kortere tid da jeg bare går med en lett sekk.

Tavignanu-dalen. Stien bukter seg oppover dalen mellom fjell på hver sin side.

Tavignanu-dalen er en flott dal som bukter seg oppover langs elven, som bærer samme navn, mot fjellene i det fjerne. Det er ingen bilvei i dalen, så her er det ikke annet å gjøre enn å ta beina fatt hvis man vil se dalen. Jeg er ikke alene om å ha tenkt tanken på å gå til Sega. Jeg møter på Mike og Zoe som også forlot Haut Asco igår, vi slår følge opp til hytta. Stien går oppover, men er enkel og fin å gå på. Rett før vi kommer til hytta begynner det å regne. Det ligger mørke skyer over fjellene og GR20 langt der oppe.

Refuge de Sega.

Refuge de Sega ligger hyggelig til ved siden av elven, med noen forlokkende kulper. Inne i hytta er det mye romsligere enn det jeg er vant med hittil på turen fra tidligere hytter. Vi spiser lunsj på terrassen utenfor hytta, småkalde etter turen opp. Folk har begynt å komme ned fra GR20. Fra Ciottulu di i Mori ble folk sendt ned pga fare for snø ble vi fortalt. Torden i det fjerne.

Små, svarte og gule reptiler kryper over stien i det vi legger på vei ned mot Corte igjen. Der himmelen er bekmørkt over Corte lenger ned, er det nå sol over oss. Ved Punta Rossulini bader jeg i kulpene under broen. Jeg kommer ned til fjellbyen med tordenvær pustende i nakken. Jeg møter Mike og Zoe for en drink i haute ville de Corte, mens tordenværet slippes løs over byen. Vi får høre at uværet vil vare enda en dag lengre. Så en dag til og vente før jeg kan returnere til GR20. Skal være ærlig å si at jeg er litt frustrert, til tross for at jeg har hatt en fin tur opp Tavignanu-dalen.

En nysgjerrig svart og gul liten krabat, som kom fram når det regnet.

Tordenvær over Tavignanu.

Jeg bestemmer meg for å bruke den utvidete pausen fra GR20 til å gjennomføre 'a boucle des deux vallees'. Det er en to-dagers tur som går fra Corte til Refuge de Sega gjennom Tavignanu-dalen, for så å gå over Alzo-platået til Restonica-dalen og ned tilbake til Corte igjen. Det betyr å gå opp igjen til Sega. Til avveksling tar jeg en alternativ rute opp mot hytta etter Punta Rossulini, som går på høyresiden for elven. Nok en gang begynner det å regne når jeg nærmer meg hytta.

Punta Rossulinu. Fine kulper i Tavignanu-elven som renner under broen.

Det blir en hyggelig kveld på hytta, mens regnet pøser ned utenfor. Mindre hyggelig blir det om natten da jeg våkner klokken to og må et ærend utenfor teltets tørre skjul. Når jeg titter ut av innerteltet finner jeg ut at det er en dam eller elv under teltet. Det regner kraftig og bakken klarer ikke å ta unna all vannet. Morgenen etterpå har vannet rent bort, teltet står igjen klissbløtt og skittent. Inne var det tørt, jeg hadde klart å holde vannet utenfor. Ovenfor driver skyene gjennom trærne i åsen.

Regndråpene skinner i sollyset på vei opp til Alzo-platået. Flere av de snåle svarte og gule krabatene fremme. Røyk fra et tre som får varme fra solen. Ruinene av et bergerie passeres. Over Alzo-platået kommer tåken glidende mot meg og legger seg over landskapet som et vått pledd, det er en trollsk stemning over. Det er stille på Bergeries d'Alzo, virker ikke som at det er noen der. Jeg passerer flere andre setere, inntyllet i tåke. Stien forsvinner inn i skyene på vei nedover mot Restonica-dalen.

Bergeries d'Alzo i tåke.

Tåke driver over Alzo-platået.

Høstfarger dukker fram fra tåken og jeg kan nå se dalen under meg. Lengre opp går dalen opp mot Bergeries de Grotelle og videre mot Lac de Capitellu og Lac de Melo. Et sted ovenfor der igjen går GR20. Gjennom Restonica-dalen går det en vei og jeg følger den nedover mot Corte. Jeg går glipp av der stimerkene forlater veien, ikke noe skilt som forteller hvor. Stimerkene bare forsvinner stille uten en lyd.

Utsikt opp mot der Restonica-dalen strekker seg mot fjellene hvor GR20 går. Inne i skyene ligger Lac de Capitellu og Lac de Melo, og dypere inne i tåken går GR20 mellom Manganu og Petra Piana.

Tilbake i Corte etter 'a boucle des deux vallees', som var en fin tur gjennom de to fine dalene, møtes jeg av nyheten om at det er meldt ytterligere med dårlig vær videre. Baderomsgulvet på hotellet får unngjelde da jeg legger det klissvåte teltet utover det for tørking. Jeg bestemmer meg for å dra tilbake til Haut Asco neste dag (tirsdag 04.09) uansett. Det har vært fint å gå på formiddagen hver dag her nede, det dårlige været har kommet på ettermiddagen.

Restonica-dalen dukker fram fra skylaget.

Ved Ponte-Leccia møter jeg igjen Mike og Zoe. Vi ser ut til å tenke ganske så likt. Navetten opp til Haut Asco går ikke før senere på dagen, så vi utforsker det lille stedet. De har en disco bar her, som vi jo bare må ende opp på. Hvor diskoen er kan jeg ikke helt se. Himmelen åpner sine sluser mens vi sitter og venter.

Tilbake til Corte etter å ha gått ned Restonica-dalen.

Tilbake på Haut Asco er det grått og trist, men det føles godt på en måte. Jeg har hatt fem dager borte fra GR20 og er spent på å komme meg igang igjen. Så får vi se hva neste dag bringer.

Fra Corte. På toppen av en klippe ligger den gamle festningen og vokter over den gamle hovedstaden på Korsika.

<- Haut AscoHaut Asco ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar