mandag 9. september 2013

(GR10) Dag 42: Ras de la Carança - Mariailles

Lengde: 25.5km (843.9km), tid brukt: 9:51 (327:52).
Høydemetere (opp / ned): 1621m (49334m) / 1734m (48550m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1831moh / 1718moh / 2300moh.
Vær: Sol og pent vær.


Lang tur idag, men værgudene belønnet meg med godt vær etter de forrige dagenes delvis særdeles triste vær. I Cicerone sin guidebok så er forslaget å gå til Mantet, men idag synes jeg fire timer er for kort å gå. Siden jeg skal gå langt ønsker jeg å komme meg avgårde tidlig, men hyttevakten forsover seg. Så i lag med mange andre sultne vandrere blir det litt venting her om morgenen. Dessverre fører en liten misforståelse til at hyttevakten føler at jeg er sint, noe jeg ikke var, så jeg forlater Refuge de Ras de la Carança med en litt dårlig samvittighet.

Utsikt tilbake mot Coll Mitja.

Oppover mot Coll del Pal er det rim på bakken, det må ha vært kjøligere enn ventet her om natten. Det er helt klart vær og jeg kan se Coll Mitja i ett helt annet lys enn igår. Ruiner av gamle fjellgårder og inne i skogen er det noen andre vandrere som telter. Etterhvert kan jeg se taket til Refuge de Ras de la Carança langt der nede.

Coll del Pal, fantastisk utsikt mot Canigou-massivet.

Oppe ved Coll del Pal (2294moh) skal sekken av og utsikten nytes. I horisonten brer Canigou-massivet seg utover og selve toppen troner blått mot blå himmel, en skulle vært på toppen idag. Med det mytiske fjellet i øyekroken bærer det videre på en flott sti over mot La Serre de Caret (2300moh). Herfra går det nedover og mot Mantet går jeg gjennom en hyggelig dal.

Mantet med passet med samme navn ovenfor.

Mantet (1535moh) er en liten og hyggelig landsby med steinhus vel verdt et besøk. Jeg går litt rundt blant husene før jeg setter meg ned for å spise lunsj på La Bouftiq, og siden det er tre retter som er normen her så blir det tre retter til lunsj. Når jeg går opp mot Col de Mantet (1761moh) dukker Claire opp bak meg og vi slår følge opp mot toppen av passet, men der skilles våre veier igjen. Kameraet hennes har tatt kvelden og hun reiser ned til en større by (Prades) for å få fikset det.

Py, stedets ene restaurant med en bitte liten butikk i underetasjen.

Ned mot Py er det en mindre spennende tur, som krysser og passerer veien flere ganger. På veien passeres den Grønne Meridianen (La Méridienne Verte) som markerer innsatsen for å plante trær langs meridianen gjennom Paris i 2000. Py (1023moh) er også en liten og koselig landspy hvor jeg fyller opp med litt proviant i en bitte liten butikk. Ruten går så igjennom La Farga som stort sett ikke er noe annet enn en liten klynge med hus.

Stien følger en vannkilde opp gjennom Bois de Manailles.

Ved Col de Jou (1125moh) begynner jeg å merke det litt i beina. Ikke så langt unna ligger det et tårn, Tour de Goa, som jeg nok tidligere ville ha gått opp til. Ikke nå. Herfra og opp mot Refuge de Mariailles blir det brattere. Et parti med klipper slipper fram litt utsikt opp mot Canigou. Etter en stund følger ruten en vannkilde som renner ned ved siden av stien, en hyggelig vandring for slitne bein.

Refuge de Mariailles.

Jeg har vært ute og gått en stund når jeg ankommer Mariailles (1718moh), så det føles godt å kunne slappe av på verandaen etterpå med utsikt utover dalen nedenfor. Middagen om kvelden er god og på veggene henger det noen flotte bilder av bonden fra Esbints. Mørket senker seg over toppen ovenfor, en lang dag går mot slutten og utsikten mot Canigou blir med meg inn i drømmeland.

<- Ras de la CarançaCortalets ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar