Vær: Overskyet før det gradvis skiftet til skyfri himmel.
Jeg fikk ihvertfall en god natts søvn for pengene jeg betalte for å overnatte i herberget her. De to dagene på Camino Primitivo som jeg hadde de største forventningene til var gårsdagen og denne. Forventninger er egentlig noe herk, man blir så ofte litt motløs når de ikke innfris. En titt utenfor viser en grå himmel, igjen, men de har hatt som vane å fordufte etterhvert de siste dagene. På vei til den lokale baren for å spise frokost passerer jeg kirken i Berducedo, en pilgrim ligger og sover inne i inngangspartiet.
Berducedo om morgenen.
Høydepunktet på denne etappen som jeg har gledet meg til er utsikten over den konstruerte innsjøen Embalse de Salime. Jeg har sagt det før og nevner det igjen, men vann i landskap bringer så mye liv til det. Før den tid må jeg forlate Berducedo under en perlemoraktig himmel, hvor skyene er kledd i duse farger. Det er en nydelig vandring om morgenen hvor jeg er relativt tidlig avgårde, rundt halv åtte. Bak meg i horisonten kan jeg se hvor jeg kom ned fra fjellet fra igår, Puerto del Palo, i en liten glupe akkurat nedenfor skylaget.
Ut fra Berducedo, himmelen er dekket av skyer i duse farger. I glupen under skylaget til høyre i bildet kan man se passet jeg kom ned fra igår, Puerto del Palo.
Alene på veien ned mot La Mesa, er himmelen i ferd med å brytes opp, skyene glir gradvis over i blå himmel og tilbake igjen. I La Mesa er det en nydelig gammel steinkirke, hvor jeg finner Francis, Robin og Douglas på plenen ved siden av. Francis og Robin, som begge er mere frie sjeler som dem sier, har overnattet her på plenen i natt.
Vandrende alene på veien ned mot La Mesa.
Fra La Mesa og over til Buspol går jeg over en ås hvor jeg på det høyeste punktet har hodet i skyene for en stund. Vinden uler som om jeg skulle befinne meg på en skotsk lynghei, ødemark, ved siden av meg tramper vindmøllene forbi som mastodonter i tåken. Buspol er nok en liten grend høyt oppe, i likhet med Montefurado, og også der er det et knøttlite nydelig kapell. Capilla de Santa Marina de Buspol, som er bygget opp av flate steinheller.
Capilla de Santa Marina de Buspol. Et nydelig kapell i stein.
Etter Buspol er det fortsatt ett slør over himmelen, men under skylaget kan jeg nå se ned mot Embalse de Salime. Utsikten er utrolig. Nedenfor ligger vannet som ett blått speil, jeg kan se høydedraget vi skal gå over i morgen, El Acebo, og en større ansamling av bygninger som jeg antar å være Grandas de Salime. Jeg tar av meg sekken og setter meg ned på bakken for ærbødig å nyte utsikten. Kort tid etterpå kommer Douglas, og setter seg ned han og. Mens vi sitter og bare speider utover landskapet, bryter skyene opp, amazing.
Utsikt etter Buspol over Embalse de Salime og mot El Acebo-høyden.
Dagens etappe skulle by på en skikkelig nedtur, og da snakker vi om høydemetere, og den starter fra Buspol. Nedover går ruten på en flott skogsvei hvor man kan se Embalse de Salime fra flere utsiktspunkter, hvor det flotteste er en rekke med klipper med direkte utsikt ned mot vannet. Selve nedstigningen er på langt nær så ille som den hørtes som. Stort sett bare trivelig. Jeg blir nødt til å lage et kongle-dyr, som jeg plasserer på toppen av en veimerkingsstein. På vei ned kan jeg høre stemmer i skogen, som fort passerer meg, en ung gutt og en ung jente som går i høy fart.
Fantastisk utsikt over Embalse de Salime fra noen klipper på veien ned mot vannet fra Buspol. Jeg, Douglas, Francis og Robin hadde en lengre pause her for å nyte utsikten.
Nede ved dammen er jeg sulten, den lille frokosten idag morges er helt brukt opp. Åssidene langs demningen er oppstilt med forlatte bygninger. Det er fristende å bare hoppe ut i vannet, Robin er i full fart på vei uti. Jeg har følt varmen på kroppen en stund nå, men magen min skriker mer. Så jeg går opp til Hotel Las Grandas som ligger ovenfor dammen. De to polske pilgrimene, Mateusz og Joanna, er på hotellet i samme ærend som meg, sultne. En tredje polakk, også Joanna, kommer kort tid etterpå.
Siste strekningen ned mot demningen gikk i sikksakk gjennom skog.
Etter over en time hvor jeg har slappet av på terrassen utenfor hotellet, med en stor bocadillo og drikke, fortsetter jeg videre. Vandringen videre går på vei og det er knallvarmt. Solen steiker på veien oppover og påfyllet av vann minsker raskt. Utsikten ned mot vannet og over på den andre siden hvor jeg kom ned fra er derimot upåklagelig. Den siste strekningen mot Grandas de Salime går heldigvis i mer skygge gjennom skog.
Embalse de Salime.
I Grandas får jeg den siste sengeplassen. Douglas er her og, jeg var sikker på at han var bak meg, han må ha passert meg mens jeg var på hotellet. Det er utrolig mange pilgrimer her som jeg ikke har møtt eller sett tidligere, og vi lurer fælt på hvor alle har kommet fra. Jeg finner ut at det ene paret som jeg har møtt faktisk er fra Argentina og ikke Spania som jeg trudde. Den brasilianske familien viser seg å være her og, de lurer veldig på hvorfor jeg ikke befant meg lengre framme på ruten.
På vei mot Grandas de Salime langs en gloheit vei etter å ha forlatt Hotel Las Grandas (til venstre i bildet).
Grandas de Salime er for øvrig en hyggelig nok liten by. Sammen med Douglas, Jeroen, Valery og Marine bruker jeg litt tid på å finne et sted som vi ble anbefalt å spise i, men etter å ha gått litt frem og tilbake finner vi det. Middagen står til bryet vi hadde med å finne stedet. Om kvelden sitter jeg utenfor herberget en liten stund sammen med Klaus, Rafa og Raul (det unge spanske brødreparet), gutten fra Malaga (som nå har fått et gnagsår på hælen som ser veldig vondt ut), og en annen ukjent pilgrim.
Nok en nydelig dag. Vandring under skyer i en dus farge, tåketur over topp og fantastisk utsikt over Embalse de Salime. En kan trygt si at forventningene ble innfridd idag.
Grandas de Salime.
<- BerducedoPadron ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar