Vær: Lettere skyet, så sol og blå himmel.
Jeg fikk aldri gått Camino Finisterre sist jeg var her. Tiden til rådighet etter å ha ankommet Santiago de Compostela var for kort. Istedet ble det en slags mellomløsning, hvor vi tok bussen til Cee og gikk de siste kilometrene derfra og til Finisterre. En hyggelig tur, men jeg satt igjen med en liten ergrelse over å ikke å ha kunne gå hele. Nå skal jeg endelig få gå turen til verdens ende i sin helhet.
Stående utenfor katedralen i Santiago de Compostela om morgenen på starten av Camino Finisterre. Det føles annerledes å stå her på Praza do Obraidoiro og skal gå vekk fra den.
Grunnet gårsdagens feiring og størrelsen på frokosten i Hostal Alfonso, kom jeg meg derimot sent avgårde. Om morgenen er det mer tomme gater og med en litt mer merkelig følelse en går. Det er nesten stille på Praza do Obraidoiro, men noen få pilgrimer har ankommet plassen og smiler fornøyd i erkjennelsen av at de har fullført Caminoen sin. Været er grått og lite innbydende når mine første steg leder meg vekk fra katedralen.
Camino Finisterre forlater Santiago gjennom små og hyggelige gater.
Det er en merkelig følelse å gå vekk fra Santiago de Compostela, byen som du uvilkårlig har vandret mot for så lenge. Og jeg lurer ofte på om det bare er meg, men er det ikke slik at hver rute som leder ut fra en storby på en Camino er mer hyggeligere enn ruten inn i den? Trivelige små gater følger meg på veien ut av byen, der byen slutter går ruten ned i en liten dal forbi restene av ubebodde hus. Når jeg kommer opp av dalen, kan jeg se tilbake mot Santiago og spirene til katedralen.
Tydelig hvor den gule pilen viser veien til.
En annen ting som jeg går og tenker på er at jeg nå vil havne oppe i en helt ny gjeng med pilgrimer, det er lite sannsynlig at jeg vil møte igjen noen av dem jeg gikk sammen med på primitivo. De som hadde tenkt å gå til Finisterre vil først være noen få dager i Santiago. Allerede fra starten av er det nye fjes å forholde seg til, disse har i tillegg fordelen av å muligens ha møtt hverandre før på Camino Frances eller den Caminoen som de har gått.
På vei fra Santiago de Compostela.
Vandringen idag er behagelig og går stort på en blanding av skogsveier og asfalt, den største oppstigningen kommer etter en pause i baren i Augapesada. Jeg blir så smått kjent med to amerikanske jenter som passerer meg idet jeg fotograferer en busk som i henhold til ett skilt er til salgs.
Camino Finisterre går gjennom naturskjønne ruter som dette.
Høydepunktet for dagen er Ponte Maceira, hadde det vært et herberge her hadde jeg ikke gått videre, en pittoresk liten landsby. Gjennom landsbyen renner det en elv, Río Tambre, som det går en flott romersk bru over. Solen har dukket fram fra skyene og stemningen er idyllisk. Det er en restaurant her og de serverer en saftig og mør burger, i tillegg til en av de høyeste selloene jeg har sett.
Romersk bro over gress i Augapesada.
Fra Ponte Maceira er det snaue fire kilometer å gå til Negreira. Jeg blir overrasket over å gå forbi Klaus, som jeg sist så i Lugo. Han hadde valgt å bare gå rett igjennom Santiago de Compostela for å unngå menneskemengden der. Både forståelig og ikke forståelig.
Vandring over den romerske broen i Ponte Maceira.
I Negreira er det ikke noe annet enn en steikende sol på himmelen. Jeg velger å stoppe for dagen her, tar inn på Albergue Lua, og angrer bittert rett etterpå. Det er flott vær og fortsatt god tid igjen av dagen, så jeg kunne fint ha kunne gått videre til Vilaserio (rundt 12km til). Gjort er derimot gjort og klærne mine henger våte til tørk.
Ponte Maceira med den romerske broen over Río Tambre.
Beslutningen blir ikke bedre av at jeg finner Negreira kjedelig, det er ingenting her, til tross for størrelsen dens. Jeg kjenner og kanskje et lite tomrom etter å ikke lengre ha de andre pilgrimene som jeg har blitt kjent med rundt meg lengre. Klaus redder imidlertid kvelden når jeg møter han igjen senere. Han holder meg med selskap mens jeg spiser den billigste middagen så langt på vandringen min. For tre og en halv euro får jeg en stor plate med salat, patatas fritas, to egg og store skiver med svinekjøtt. I tillegg til en dessert.
Alltid våkende over deg på Caminoen.
Jeg likte den første dagen på Camino Finisterre med nydelige Ponte Maceira som et høydepunkt. Blir det en neste gang kommer jeg til å hoppe over Negreira.
Smil du er i live. Fra Albergue Lua i Negreira.
<- Santiago de CompostelaLogoso ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar