søndag 12. juli 2015

(Camino Primitivo) Dag 1: Sebrayo - Villaviciosa

Lengde: 6.4km (6.4km), tid brukt: 2:35 (2:35).
Vær: Overskyet, men varmt.


Jeg befinner meg på et knøttlite sted som heter Sebrayo, om det i det hele tatt kan kalles for et sted, omtrent 6km før den lille byen jeg skal overnatte i, Villaviciosa. For å komme hit har jeg tatt fly til Bilbao, buss til Oviedo og Villaviciosa, og så taxi hit. Jeg kjenner hjertet hamre litt ekstra denne gangen, jeg er tilbake på caminoen. Foran meg nå ligger Camino Primitivo. På samme måte som Camino Frances var opphavet til mine lengre vandringer, er Camino Primitivo den første pilgrimsveien til Santiago de Compostela (offisielt så starter den fra Oviedo). Herfra er det rundt 300km til Santiago de Compostela, på en rute som skal være litt mer krevende enn den franske veien. Buen Camino!

Fra Bilbao. Blomsterhunden utenfor Guggenheim-museet.

På herberget i Sebrayo, et lite herberge hvor man må bære med seg den maten man trenger, er det noen få pilgrimer som er ferdig med sin etappe for dagen. De kan fortelle meg at det er forholdsvis rolig med folk på caminoen, vi snakker da her om Camino del Norte (Sebrayo ligger på denne pilgrimsleden og ikke på primitivo, rutene splittes etter Villaviciosa), i motsetning til hva jeg hørte i Bilbao (der sleit de med å få plass til alle pilgrimene. Jeg får mitt første offisielle stempel (sello) i pilgrimspasset og setter avgårde.

Fra Bilbao. Edderkoppen utenfor Guggenheim. Jeg tilbragte lang tid på museet som denne gang viste verk av Jeff Koons og Basquiat.

Fra Bilbao. Malerier på bro.

Fra Sebrayo til Villaviciosa går ruten stort sett på landlige grusveier og er ingen spesiell affære, men opphøydheten etter å være tilbake på caminoen mer enn nok veier opp for det. I iveren etter å komme meg avgårde glemte jeg å ta med meg vann, selv om det er overskyet er det varmt. Caminoen derimot sørger for at jeg ikke lider noen nød, for i Tornon passerer jeg et sånt lite sted som jeg husker så godt fra min forrige camino. En garasje bygget om til et hvilested for pilgrimmer, El Peregrin Cansau, hvor det er sitterplasser og en automat hvor jeg kan få kjøpt vann og annet fra. På en vegg er det skriblet opp hilsener fra tidligere pilgrimmer.

Sebrayo. Jeg starter min andre camino, Camino Primitivo, fra herberget i Sebrayo. Som virket som et hyggelig lite herberge jeg godt kunne ha overnattet i.

El Peregrin Cansau. I Tornon kommer jeg over dette hvilestedet for pilgrimmer langs Camino del Norte. Jeg hadde glemt vann, så det var kjærkomment.

Litt sjøutsikt byr dagen og på, der det blå vannet til Biscayabukten bølger i horisonten. Ruten krysser motorveien mot Oviedo tre ganger, noe som bryter opp den landlige følelsen noe. Jeg møter ingen andre på ruten, bortsett fra tre syklister, de fleste vandrerne pleier å være i havn på denne tiden. Det føles godt å ha kommet i gang, selv om det ikke er snakk om den store distansen idag.

Utsikt mot Biscayabukten fra ruten.

Gjensynet med de gule pilene og skjellmarkørene var gledelig, her viser de veien videre etter å ha krysset en vei.

I Villaviciosa skulle det ikke være et pilgrimsherberge så jeg hadde tatt inn på et hostell, Hostal Cafe del Sol, det viser seg likevel at det nå har kommet et herberge her. Hostellet jeg har tatt inn på er derimot ganske så koselig, selv om det knirker i både seng og planker, så jeg er fornøyd. Villaviciosa skal være eple-hovedstaden i Spania, noe som forklarer de utallige eple-tegnene jeg finner rundt omkring i byen. Jeg spiser middag på en lokal restaurant og snakker litt med pilgrimmene som går del Norte (ingen jeg møter skal gå i samme retning som jeg).

Utsikt fra et lite våtmarksområde fra ett fugleobservatorie rett utenfor Villaviciosa. Nå var det nesten tørt her.

Villaviciosa, en park med en liten dam i midten av byen.

Dagen var stort sett preget av reising, med en lang busstur fra Bilbao til Oviedo og en kortere enn derfra og hit. Bussen fra Bilbao var derimot på Alsa sine Supra-busser, noe som medførte mat- og drikke-servering underveis, uventet luksus på en busstur. Jeg gikk med ett smil om munnen på min første dag på Camino Primitivo, men føler at det først er i morgen det virkelig begynner.

Villaviciosa. Jeg spiste middag i restauranten til venstre i bildet.

 Pola de Siero ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar