Veimerking: God.
Vær: Lettere overskyet.
Noen ganger kommer det idéer som bare tar hold i hjernen din og forblir der, til man går fram og gjennomfører dem. Eller etterlater et slags skuffende tomrom etter seg, hvis ikke. Dette var ikke en stor idé, men det var en god en. Det føles for galt å ikke besøke det kjente klosteret her, Monasteri de Santa Maria de Ripoll, nå som jeg er her og har muligheten. Klosteret åpner ikke før klokken ti derimot. Noe som betyr at jeg ikke når så langt når det kommer til dagens vandring, så nå skal jeg faktisk gjøre det motsatte av i går og tidligere, jeg skal kutte en etappe i guideboken i to, og vil gå til Sant Joan de les Abadesses. Hvor det også er et kloster som det skal være verdt å besøke.
Inne i klosteret i Ripoll, Monasteri de Santa Maria de Ripoll.
Jeg bommer litt og står opp for tidlig, jeg har bedre tid enn jeg tror. Etter frokost på en sedvanlig bar må jeg da dessverre vente en stund på at klosteret skal nå åpningstiden sin. Ventetiden er vel verdt det, dette er kanskje det fineste klosteret jeg har sett i løpet av turen. Eneste skår i gleden er at det som skal være et imponerende inngangsparti er under vedlikehold. Flashback til Olite. Det som slår meg mest er fargetonene inne i kirken, som har en utrolig lillatone i seg. Klosteret ble grunnlagt av Wilfred the Hairy (som hadde alt annet enn mye hår på hodet) i år 880.
Klostergården til klosteret i Ripoll.
Jeg er også så heldig å komme inn før en større gruppe av turister gjør at en ser mer av dem enn selve klosteret. Den to-etasjers klostergården er også utrolig fin, et avslappende sted hvor omverdenen er stengt utefra. Uheldigvis kan man ikke komme opp i tårnet. Over murene kan jeg se åsene og fjellene rundt Ripoll. Spesielt er det også å se de gamle steingravene i krypten under klosteret. Jeg må likevel returnere tilbake til kirken og dens lys og lillatonede solbær-fargede vegger. Uansett utfall av valget mitt, så angrer jeg ikke på det.
Etter Ripoll fulgte GR1 en vannkanal et godt stykke.
Når jeg til slutt kjenner vekten av sekken på ryggen igjen og forlater Ripoll (for denne gang, jeg regner med å returnere hit senere i dag), så er det likevel til en følelse av at en rytme har blitt brutt. Det føles rart å sette av gårde så sent. Førstedelen av turen fra Ripoll er noe kjedelig, som går ved siden av den trafikkerte veien ut av byen. For meg virker den eneste grunnen til at ruten går her, er at den også går langs en gammel vannkanal. For dette kunne ha vært en trivelig vandring, hvis ruten ville ha gått ned gjennom dalen ved siden av kanalen i høstfarger. Bare at den gjør akkurat det, hvor mesteparten av de høstlige brunrøde fargene kommer fra rusten på bilene som passerer forbi. Etter en stund så forsvinner vannkanalen, og etterlater seg bare bilkanalen igjen.
Oppe i åsene mellom Ripoll og Sant Joan de les Abadesses, Ripoll ligger nede i dalen i utsikten, men er her ikke synlig.
Ruten følger veien et godt stykke og så tar den av på en rute som bærer opp i åsene og fjellene ovenfor, til min store glede, kjedsomheten tones ned et godt stykke av den grunn. Været over meg er ubesluttsomt, som om det ikke helt kan bestemme seg om det skal slippe solen fram eller pakke inn landskapet i skyer. Det gjør at de øverste toppene av fjellene ovenfor stort sett er skjult for meg, men uansett så er det en behagelig vandring oppover. Innimellom kan jeg se gløtt av dem, små vinduer med fristelser som lokker en til å forlate ruten og klatre høyere opp. Det er også jegere ute i skogens favn, jeg møter på noen på veien opp. Her og der de familiære synene av ensomme gårder.
Oppe i åsene, med utsikt opp mot fjellene hvor skyene rår.
På det høyeste punktet ruten strekker seg etter på denne seksjonen går jeg blant enger mellom trærne. Det er enkelte punkter med utsikt over dalen nedenfor, jeg kan se dalen Ripoll ligger i, men selve byen er skjult bak en av åsene som reiser seg opp fra dalen. Stien tipper nedover igjen, gjennom skogen og forbi en liten bosetning, Serra del Pradell. Egentlig er det en for kort etappe, men det kan hende at jeg har godt av det, den har vært såpass kort at jeg ikke har kjent noe til smertene i føttene i dag. Oppe i åsene var det avslappende å gå, jeg ankommer Sant Joan de les Abadesses og den flotte broen som leder over til selve småbyen.
En markant kjerrevei oppe i åsene, før ruten beveger seg ned mot Sant Joan de les Abadesses.
I Sant Joan de les Abadesses åpner ikke klosteret, med samme navn som småbyen, før kl 16:00. Det er derimot gresskar-festival og med det mange blide gresskar å se i sentrum. Mange folk også. Det spises gresskar i plenum. Det er dragegresskar og gresskar-konkurranse, med flere merkverdige varianter, den største veier 614,5kg (rekorden i Spania er på 631,6kg), en solid størrelse. Solen gjør mer nytte for seg på himmelen når jeg spiser lunsj på en kafé ved siden av klosteret.
Sant Joan de les Abadesses med den flotte broen som leder inn til småbyen.
Klosteret her er mindre enn det i Ripoll, og kan spores tilbake til det 12. århundre. Det er ingen lilla glød i veggene inne i kirken her, som er mer normal i utforming, og mørkere innvendig, noe som øker effekten av de vinduene som er. Inne i dette klosteret er det et lite kapell som fanger oppmerksomheten min mest, med vegger og tak som minner om en herskapelig hall. Klostergården er mindre, med bare en etasje, men det er en trivelig og avslappet plass med en liten grønn plen i midten. I tillegg til selve klosteret er det et lite museum.
Klosteret i Sant Joan de les Abadesses.
Ikke noe sted å overnatte i her, det ene stedet er stengt og at det andre (et ungdomsherberge) svarer ikke på telefonen, ruten videre følger stort sett nede i dalen og jeg fristes ikke av å prøve å finne noe teltsted der. Så jeg bestemmer meg for å returnere til Ripoll. Mens jeg sitter å venter på bussen, stopper det en bil og jeg får lift tilbake. I Ripoll tar jeg denne gang inn på Hostal del Ripollés.
Inne i et lite kapell i klosteret i Sant Joan de les Abadesses.
Siden det er søndag er det ikke like mange steder åpne som i går, det er mer søvnigere ute i gatene. I går så jeg meg ut et sted for middag, men siden det er søndag, så er matserveringen stengt. Det er likevel et hyggelig sted, så jeg setter meg ned med en lokal artisan øl. Når jeg går glemmer jeg å betale og merker det ikke før litt etterpå, når jeg kommer tilbake viser det seg at de ikke hadde merket at jeg hadde gått. Middag spiser jeg i stedet på en liten street food sjappe, som serverer gode burgere og andre raske småretter.
Gresskarfestival i småbyen, her er det et dragegresskar som begynner å ta form.
En dag med mer kulturelle (noen vil kanskje si mer religiøse, bortsett fra at jeg ikke er religiøs) aktiviteter enn vandring, uansett en fin nok dag på turen. Jeg mistet litt av fremdriften på ruten, men den vil jeg ta igjen i morgen, har bestemt meg for å gå til Oix da.
<- RipollOix ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar