søndag 25. september 2011

(Camino Frances) Dag 7: Torres del Rio - Logrono

Lengde: 20.3km (163.6km).
Høyde (start / slutt / høyeste): 460moh / 380moh / 570moh.
Vær: Strålende.


Nå har jeg vært en uke på Caminoen og befinner meg i Logrono. Hvis jeg skulle komme opp med en fellesnevner for denne dagen, så ville det vært kirker. Så var ikke det så uventet eller, det er tross alt i utgangspunktet en religiøs vandring. Caminoen idag bar en del likheter med de tidligere dagene, vi krysset først inn i La Rioja rett før Logrono, men vinplanter var det likevel nok av langs ruten.

Lysene fra Torres del Rio om morgenen, i bakgrunnen kan man se toppene Monjardin til venstre og Montejurra til høyre.

Bare lysene fra Torres del Rio var synlige om morgenen når vi gikk videre, vi hadde spist frokost i et annet herberge og lagt ut i mørket i påvente av en ny og flott soloppgang. Det var stigning i starten, opp mot Ermita de Nuestra Señora del Poyo. Siden Caminoen ofte går på gode naturlige grusveier gikk det bra å vandre avgårde i mørket, uten å være redd for å gå seg vill.

Camino-ruiner langs ruten, nå hjemmet til et kongledyr.

Over Spania reiste solen seg rød og kraftfull, rundt eremitasjen var det stille. Når Caminoen forlot Alto Nuestra Señora del Poyo gikk den relativt bratt ned mot rio Cornava, da var lyset gjenvunnet og vinrankene steg fram fra mørket. Fortsatt lå det noen gjemte ruiner av bygninger ikke langt unna ruten. Jeg lagde ett nytt kongledyr som jeg satte igjen utenfor de sammenraste restene av ett hus, en vokter av de tapte tider.

Fasaden til Iglesia de Santa Maria kirken i Viana.

Mellom Torres del Rio og Logrono er Viana det eneste stedet av signifikant størrelse man passerer gjennom, man kunne se husene i byen en god stund før man ankom dit. Ikke en stor by, men nok å se på for de pilegrimene som velger å tilbringe kvelden og natten der. Kort tid etter at gatene omkranset meg, møtte jeg på den imponerende fasaden til Iglesia de Santa Maria kirken som Cesare Borgia opprinnelig ble gravlagt inne i etter at han ble drept i nærheten.

Ruinene av San Pedro kirken i Viana.

Det var likevel San Pedro kirken som jeg ble mest fascinert av, det vil si ruinene av kirken. Tomme bueganger, en kirke som mangler kirkeveggene, ett glassmaleri i bruddstykker, forsvunne deler av veggmalerier og konfetti på gulvet. Ruiner har alltid fascinert meg. Jeg forlot trivelige Viana etter et kort opphold i byen, vinrankene ventet på nytt.

Etter Viana var det mindre spennende, jeg beveget meg nærmere Logrono i horisonten med de åpne sårene til San Pedro som iakttok meg fra toppen av byen. Ved Ermita de la Trinidad de Cuevas hadde en større gruppe med sigøynere satt opp camp.

Viana. Ruinene av San Pedro godt synlige på toppen av landsbyen med hullet i kirken som fokuspunkt.

Rett før Logrono passerer Caminoen forbi Pantano Cañas, et fuglereservat. I en liten bygning kunne jeg se på fuglene (hvis man ser noen) via installerte kikkerter, samt lese om reservatet. Det gikk også enkelte stier ned til reservatet med fastlagte ruter som det var lov å gå på der.

Pantano Cañas, et fuglereservat ruten passerer forbi før Logrono.

Entrèen inn til Logrono var ikke så ille som Pamplona, selv om byen er en av de største på Caminoen. Jeg passerte forbi haciendaen til Doña Feliza, hvor ryktet er at hvis man ikke får et pilgrimsstempel der så har man ikke gjort en skikkelig pilegrimsferd. I tillegg til det obligatoriske stempelet, bevilger jeg meg selv en kald boks med cola. Jeg så Torsten sin vannflaske ligge etterlatt på en stein ved siden av ruten.

Doña Feliza som deler ut pilegrimsstempler og forfriskninger før Logrono.

For å komme til sentrum av byen krysser man broen Puente de Piedra over rio Ebro. Logrono er også et populært sted å starte fra, grunnet størrelsen, så det vil være flere pilegrimer herfra. Jeg fikk likevel ikke noe problem med å få en seng i det offentlige herberget her. Jeg hadde i tillegg god tid til å utforske byen. Benito som hadde brukt lengre tid grunnet knærne sine, fortalte at han hadde såvidt funnet et sted for natten i et herberge litt i utkanten av byen.

Catedral de Santa Maria de la Redonda i Logrono.

Det som byen er mest kjent for er tapasen, her serveres de på ekte tapas-vis. Med egne gater hvor man går fra sted til sted og tar en bit tapas og en liten drikk på hvert sted. Jeg hadde gledet meg til dette, men resten av gruppen var slitne og ønsket mest å sitte mens de spiste.

Inne i katedralen i Logrono.

Katedralen, Catedral de Santa Maria de la Redonda, i byen var flott. En føler seg litt positivt tvunget til å besøke de religiøse bygningene når man er på pilegrimsferd. Religiøs eller ikke, så er disse bygningende imponerende.

Etter en uke på Caminoen har jeg rukket å komme inn i rutinene, ved å ordne meg seng for natten og vaske klær når det trengs før jeg kan slappe av og se på stedet jeg befinner meg i. Nok en fin dag, med Logrono det mest spennende å ta med seg videre.

Middag i Logrono, fra venstre Pauline, Derek, Christel og Benito.

<- Torres del RioNajera ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar