Høydemetere (opp / ned): 1264m (10190m) / 244m (8557m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 630moh / 1650moh / 1839moh.
Vær: Tåke.
Idag var min opprinnelige plan å gå til Refuge de Laberouat, men det triste været holder fortsatt på beleiringen av Pyreneene. Så jeg og Dominique blir enige om å gå sammen til Arette la Pierre St Martin. Vi begynner å bevege oss enda høyere opp i Pyreneene nå.
Gorges d'Ehujarre.
Det tar ikke lang tid før vi begge blir distrahert fra vår opprinnelige rute. Å gå de ti minuttene til Gorges d'Ehujarre ble for fristende. Så etter en kort stund befinner vi oss nede i en dyp ravine med skyene som et lokk over kløften. Tykk og grønn underskog. Et tørt elveleie. Vi går likevel ikke veldig langt opp før vi snur og går ned igjen og tilbake til GR10.
En vannkilde dukker opp i skogen med skyene drivende gjennom trærne, voktet av en merkelig statue med navn 'Le Guardien'.
Gjennom Léche skogen går vi opp gjennom ravin d'Arpidia, en frodig, men mindre kløft. Høydemeter-telleren øker når stien fortsetter opp gjennom skogen. Passerer en snodig statue som vokter et vanntrau, med innskriften 'Le Guardien' på, en vokter av vannet muligvis. På veien passerte vi litt unna inngangen til La Verna, en grotte som man må forsere en 600 meter lang tunnel for å komme til. Hvorfor vi ikke valgte å gå dit forstår jeg ikke i ettertid.
Et vindu til omverdenen i tåken nedenfor Cabane du Coup.
Vi kommer opp av skogen og tilbake til den grå hverdagen igjen ved ruinene av Cabane d'Escuret de Bas (1325moh). I ly ved restene av steinhytten passer det med en pause. En flokk med kuer iakttar oss skeptisk. Tåken fortsetter grepet sitt til vi nærmer oss Cabane du Coup, da dagens glimt av landskapet rundt forekommer. Vinduet lukker seg igjen når vi nærmer oss Col de la Pierre St Martin (1760moh). Vi får bare noen enkelte glimt av kalksteinslandskapet bak. Vi vet at bak teppet troner Pic d'Anie (2504moh).
Utsikt fra toppen av Soum de Léche.
Oppe ved passet blåser det surt og tåken er enda tettere. Likevel tar jeg turen opp til toppen av Soum de Léche (1839moh). Det er ikke mye utsikt fra toppen, men torden kan høres i det fjerne. I den tette tåken den siste strekningen mot Arette la Pierre St Martin (1650moh) begynner det å regne. Det føles greit å ikke skulle gå til mitt opprinnelige mål nå.
Refuge Jeandel. En hyggelig fjellhytte lokalisert rett ved siden av et ikke like hyggelig skisted.
Ankommer Refuge Jeandel som er innhyllet i tåke. En hyggelig fjellhytte som det føles godt å sitte inne i når det begynner å bøtte ned utenfor. En stor flokk med sauer samler seg rett utenfor hytta, vertinnen må ut for å jage dem bort. Det fine med været er at det skjuler de stygge bygningene til skistedet fra utsikten. I løpet av kvelden skifter været ofte og jeg får sett Pic d'Anie i horisonten, men da også skistedet. En rødrosa solnedgang i tåken.
Rødrosa solnedgang ved Arette la Pierre St Martin.
<- Ste EngraceLescun ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar