Høydemetere (opp / ned): 513m (29427m) / 1473m (28706m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1950moh / 990moh / 2424moh.
Vær: Tåke og sol.
Idag var jeg usikker på hvor jeg ville gå. Ute ligger tåken dypt og er lite innbydende. Det er en kort vei over til neste sted, Eylie d'En Haut, men det er heller ikke avskrekkende langt til Cabane de Besset fra Eylie. Skoene mine er fortsatt våte etter gårsdagen, så det frister mer og gå til et sted der jeg får tørket dem skikkelig.
Dammen ved Étang d'Araing dukker fram fra tåken.
Tarnowski-familien har bestemt seg for å forlate GR10 og ta Tour de Biros ned til lavere områder, så jeg må si farvel til nok ett nytt bekjentskap. De forsvinner ned i tåken mens jeg beveger meg opp i den forbi Cabane d'Étaing d'Araing. På vei oppover bryter plutselig solen gjennom skylaget, dugget på gresset lyser hvitt i lyset. Oppe ved Serre d'Araing (2221moh) er jeg ovenfor tåken og kan bade i sollys.
Cirque d'Araing dekket av skyene.
Dessverre gjør en titt på kartet det klart at Cabane de Besset fortsatt vil ligge under skylaget. Likevel er jeg usikker på om jeg bare vil gå ned til Eylie, men et stikryss på toppen av ryggen presenter meg for en mulighet. Ved å gå opp til Pic de l'Har kan jeg legge på litt tid på dagens vandring. Så over tåkehavet setter jeg i vei opp mot toppen. Oppe på Pic de l'Har (2424moh) byr utsikten på ett hvitt hav som bølger mot fjellsidene med små spir som stikker opp.
På vei tilbake letter det litt på siden jeg kom opp fra, og jeg kan for første gang se Cirque d'Araing og Étang d'Araing i sin helhet. Så bærer det ned på motsatt ende og inn i tåken igjen, ingen endring her. Konturene av ett minnesmerke dukker opp og forsvinner igjen. En nedlagt gruveinngang byr på nysgjerrighet, rester av anlegget ligger strødd utover. Jeg tar det rolig nedover, har god tid.
Utsikt over tåkehavet fra Pic de l'Har.
Så blir det en mystisk vandring. Frem fra tåken dukker det opp en spøkelsesby, vinder uler forbi husene, det blafrer og knirker i skilt, dørkarmer og vinduskarmer. En følelse av å bli iakttatt. Jeg har kommet til Mines de Bentaillou (1870moh), en forlatt gruve høyt oppe i fjellene. Nå innhyllet av mystikk og skodde. Jeg tilbringer lang tid blant de forlatte bygningene. Det grå været sørger for en spesiell atmosfære. På en kolle bak bygningene med utsikt ned i den tåkedekte dalen åpner gruven seg opp. Tåken letter så sakte og gjennom skyene dukker fjellene opp bak gruven, skyene driver gjennom bygningene. Magisk.
Utsikt ned mot Cirque d'Araing og Étang d'Araing.
På den bratte veien ned letter det mer og mer, blå himmel kommer til syne. Col de l'Arech som GR10 går over kommer til syne på den andre siden av dalen og langt nede skimtes husene til Eylie d'En Haut. Det er fortsatt spor av gruvedriften på veien ned. Bak meg forsvinner Mines de Bentaillou i fortidens skygger.
Mines de Bentaoillou, en forlatt gruve høyt oppe i fjellene.
Nede ved Eylie d'En Haut (990moh) har det nå lettet fullstendig og det er fristende å fortsette videre. Men det blir til at jeg stopper her og tar inn på den hyggelige gîte'n. Selv om jeg spiste på toppen av Pic de l'Har er jeg nå sulten. Og tiden jeg bruker på å spise gjør at jeg nå ville ha kommet sent fram til Cabane de Besset, så jeg blir værende her.
Eylie d'En Haut, gîte'n som ligger rett utenfor den lille landsbyen.
Før middag går jeg meg en tur ned i dalen, passerer Eylie og Eylie d'En Bas. Midddagen på gîte'n er god og består av mye mat, servert i vertskapet sitt hus i selve den lille landsbyen. Om kvelden finner jeg en bekmørk sti som jeg følger for å se om jeg kan finne Monument Megalithique. En strålende dag med den forlatte gruven som et desidert høydepunkt. Kunne (og burde) muligens ha gått videre til Cabane de Besset i det flotte været, men det ble en hyggelig kveld i Eylie uansett.
<- AraingPla de la Lau ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar