Høydemetere (opp / ned): 340m (10538m) / 1098m (9655m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1650moh / 900moh / 1930moh.
Vær: Litt sol om morgenen, overskyet om dagen, lettere overskyet om ettermiddagen, noe regn.
Dramatiske skyer om morgenen utenfor Refuge Jeandel, og et ørlite håp om at det vil klarne da solen er på snarvisitt og det er blå himmel å se i starten av vandringen. Ruten til Lescun går over et flott fjellområde preget av kalksteinsformasjoner hvor Pic d'Anie dominerer scenen, pakket inn av skyene uberørt av solen.
Dramatiske skyer ovenfor Arette la Pierre St Martin om morgenen.
En tanke om å klatre opp til Pic d'Arlas forblir en tanke da skyene ikke ønsker å gi slipp på toppen. HRP (Haute Route Pyrenees) bærer av sted opp mot Pic d'Anie når jeg beveger meg inn i kalksteinsområdet. Solen har forsvunnet og jeg går glipp av det flotte landskapet i sin helhet med fjellene rundt, men det er likevel et flott og tøft landskap å gå i. Bakken er brutt opp av spisse og hvite kalksteinsformasjoner, små og store. Jeg tar igjen Dominique og vi slår følge resten av turen.
På vei inn i kalksteinsplatået, her fortsetter HRP opp mot Pic d'Anie som nå er skjult av skyene.
Til slutt legger vi de siste restene av skianlegget bak oss i tåken og klatrer opp mot Pas de l'Osque (1922moh). Kjetting er slått opp for å hjelpe vandrere opp den siste bratte klatringen til toppen av passet. Passet ligger klemt imellom en liten bratt klippe og en fjellvegg, jeg klatrer opp på den lille klippen (1930moh) til en tøff utsikt av et hvitt tåkeland. Dominique kaller meg 'crazy' når jeg kommer ned igjen.
Utsikt fra klippen ved siden av Pas de l'Osque.
Cabane du Cap de la Baitch, en av flere fjellhytter hvor man kan få kjøpt ost direkte fra gjeterne.
Vi krysser over en kalksteinsslette til Pas d'Azun (1873moh) som med finere vær skal by på en flott utsikt, men selv med dårlig vær er det et flott skue mot dalen nedenfor. Ved Cabane du Cap de la Baitch (1689moh) møter vi på de to sveitsiske damene igjen. Man kan kjøpe ost fra gjeteren som holder til i hytta og i sekken etterpå har jeg med meg et stykke melange (blanding av ku og sau).
En spektakulær og mektig fjellside reiser seg opp av den grønne dalen lengre nede på vei fra Cabane du Cap de la Baitch, jeg starter å dagdrømme hvor flott det ville vært her under blå himmel. Gjemt i skyene bak fjellsiden ligger Pic d'Anie. Vi ankommer Refuge de Laberouat hvor vi etter litt venting til slutt klarer å få bestilt hver vår øl. Noe gjørme på stien ned mot Lescun, men på langt nær så mye som ventet etter beskrivelsen i Paul Lucia sin bok å dømme.
Majestetiske fjell stiger opp av den grønne dalen.
Lescun er en hyggelig landsby i iøynefallende natur. Etter litt leting på stedet får jeg plass i gîte'n som drives av Chambres d'hôtes du Pic d'Anie. Dominique valgte å gå videre for å telte ved Camping du Lauzart. Jeg spiser middag på Bar der Bergerers sammen med Yves og Jean-Paul, som jeg møtte for første gang på Logibar men som jeg ikke har fått snakket med så mye med før nå. Blir servert garbure suppe som forrett for tredje dag på rad nå, til hovedrett en god magret de canard. Til tross for det noe triste været ble det en fin tur idag.
Lescun.
<- Arette la Pierre St MartinBorce ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar