Høydemetere (opp / ned): 859m (5036m) / 864m (4879m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 162moh / 157moh / 1021moh.
Vær: Lettere overskyet.
Dette er en dag som er litt spesiell for meg. For i dag går turen til St Jean Pied de Port, stedet jeg startet mitt fantastiske eventyr på Camino Frances fra for to år siden. Jeg går sammen med Didier idag, mens Marie-Agnes tar bilen og kjører rundt til St Jean Pied de Port og kommer alle pilegrimene i møte før oss.
Utsikt i retning Iparla-ryggen fra ruten opp mot Oylarandoy.
Det er lettere overskyet når vi tar fatt på stigningen opp mot Oylarandoy (933moh), ruten passerer ikke over toppen men går rundt østsiden av den (i motsetning til hva som er beskrevet i Paul Lucia sin guide for Cicerone hvor ruten som er beskrevet følger en grusvei på vestsiden av toppen). Ruten følger for det meste en grusvei oppover hvor vi går med ryggen til Iparla-ryggen. I dalen nedenfor kan vi se flere vingårder. Grusveien går over til en sti ved en åpen hytte brukt av beitedyr. På andre siden ligger Monhoa med toppen dekket av en enslig sky.
Monhoa omkranset av en enslig sky.
Ved Col d'Aharza (734moh) kommer vi inn på veien som er beskrevet som ruten i guideboken min, siste biten av stien er full av sauemøkk. Det skyer mer over nå. Vi passerer Col de Leizarze (829moh) og Col d'Urdanzia (869moh) før vi starter på stigningen opp mot Monhoa (1021moh). En forøvrig behagelig vandring. Fra toppen har vi null utsikt, vi er hyllet inn i den enslige skyen som omkranser Monhoa. På toppen oppdager jeg at en liten katastrofe er i emning, sømmene på den ene siden av venstre sko har løsnet, ikke et bra tegn med omtrent 45 dager igjen av turen (bruker lissene til å holde skoen sammen).
Didier ved siden av en cabane brukt av beitedyr nedenfor Oylarandoy.
Vi trenger ikke å gå langt ned for komme ut av skyen og nå kan jeg se St Jean Pied de Port i øst. Vi stiger ned fra fjellet med en flokk med kuer i hælene. Det er spesielt å se igjen landskapet jeg vandret igjennom første dagen på min pilegrimsferd. Lengre nede passer vi et par som begge bærer på sekker som virker alt for tunge, de sliter seg opp grusveien.
Ved Lasse bestiller vi oss en tre retters lunsj på hotellet, Didier har ringt Marie-Agnes så hun møter oss der etter å ha gått fra St Jean Pied de Port. Både Dominique og Emilio dukker opp kort tid etterpå. Inne er det en fest på gang, mye høylydt baskisk lyd. Emilio setter avgårde mot Estérençuby, det skulle være det siste vi så til han.
Utsikt tilbake mot Col de Leizarze og Col d'Urdanzia fra vandringen opp mot toppen av Monhoa.
Jeg deler rom med Didier og Marie-Agnes på Gîte Zazpiak-Bat, men før jeg går dit (stedet ligger litt utenfor sentrum langs Caminoen) må jeg få kjøpt inn noe lim til å fikse skoene mine med. Senere står både jeg og Didier og fikser hver vår sko utenfor gîte'n.
Utsikt i retning fjellene mot øst og der pilegrimsleden går over Pyreneene mot Roncesvalles fra St Jean Pied de Port.
Det er en merkelig følelse å vandre inn i St Jean Pied de Port, det første jeg merker meg er at det er veldig mange flere folk her nå enn når jeg var der sist. Det er tidligere på året og fortsatt høysesong for pilegrimene. Lurer på hvor mange av pilegrimene jeg går forbi som er like spente som jeg var når jeg vandret rundt der for to år siden. Jeg vet at jeg en dag vil returnere hit igjen for å gå Caminoen igjen, mange gode minner fra den turen dukker opp i hodet.
St Jean Pied de Port.
Vi spiser middag på gîte'n som var ganske god. På kvelden tar vi oss en tur ned til St Jean og går en runde før vi tar en drink. Det er mørkt ute, noen pilegrimer har nok allerede lagt seg med morgendagens ferd til Roncesvalles i tankene. Mine tanker er rettet mot Iraty-Cize.
<- St Etienne de BaïgorryIraty-Cize ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar