Høydemetere (opp / ned): 1468m (14847m) / 1149m (13518m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1027moh / 1346moh / 2465moh.
Vær: Sol.
En vannvittig flott, men lang og hard dag som tok meg enda høyere opp enn det jeg har vært så langt på turen. Turen gikk til Gourette, hvor det er ikke er noen overnattingsmuligheter underveis bortsett fra å ligge i telt eller å sove under åpen himmel. Til gjengjeld vil disse plassene by på fantastisk natur. Tidligere dagers triste vær er fullstendig glemt, været var strålende.
La Corniche des Alhas, ruten går opp mot Soussoueou dalen med en kløft bratt ned på den ene siden.
Som før så starter man dagen med å klatre opp i høyden, her gjennom skog til man kommer til La Corniche des Alhas. Her går stien ved siden av en dyp ravine som muligens ikke føles så skremmende da bunnen av ravinen er skjult av de høye trærne, et tau er festet til fjellsiden for sikkerhets skyld. Ironisk da at den delen av stien hvor det er mest risikofylt å gå over ikke er sikret. Ett stykke etter at jeg har krysset en bro finner jeg ut at jeg har mistet munnstykket til camelbak'en min.
Utsikt mot La Petite Arcizette og stien som bukter seg rundt fjellet langs la falaise de la Tume.
Etter en bratt klatring opp gjennom grønnskinnende Houn de Mouscabarous åpenbarer det seg nok et magisk øyeblikk. Hvite topper reiser seg opp av grønne fjell mot en blå himmel, det er sterke kontraster i spill. La Petite Arcizette (2293moh) er det første blikkfanget av mange fra nå av, nedenfor fjellet går stien videre i retning av det første mektige passet man må passere på turen. Jeg og Jean-Jacques skifter omtrent på å gå måpende forbi hverandre.
Gjeterne ved Cabanes de Cézy, med Pic de Cézy ou de Goupey tronende ovenfor, tillater at man setter opp teltet ved siden av hyttene hvor det også er en vannkilde. Jeg må temme beina for ikke la dem fare avgårde for å klatre opp fjellet bak hyttene. Videre går stien (la falaise de la Tume) høyt oppe ovenfor en flott grønn dal, Gave de Soussoueou. Må temme beina for ikke å gå ned dit heller. Langt oppe på den andre siden av dalen går det høyestgående toget i Europa, le petit train d'Artouste. Jeg kan se de små togene tøffe frem og tilbake på min ferd oppover langs Arcizette.
Utsikt ned mot den flotte Soussoueou dalen.
Det går bratt opp mot Hourquette d'Arre (2465moh), jeg leker meg med snøen og isen som dekker deler av ruten oppover. Jeg må krysse et større snøparti før siste bratte klatring opp mot passet. Pic du Midi d'Ossau stikker opp av fjellene bak meg. Oppe på toppen av passet er det nok av fjell å speide etter i horisonten. Jeg tilbringer en time på toppen mens jeg spiser lunsj, te og brød med osten jeg kjøpte på Cabane du Cap de la Baitch. Jeg ser Jean-Jacques slite seg oppover passet, snøen er tung å gå på.
Hourquette d'Arre.
Mot Gourette går det nedover med utsikt til lavlandet i nord, passerer Lac d'Anglas (2068moh) med fjellene speilende i vannoverflaten. Ruinene av noen steinhytter ligger ved siden av vannet og kjølig luft kommer ut fra en hule med is som ikke er smeltet i. Det har vært mye stigning på dagens vandring, så jeg merker det i beina på vei ned. I tillegg er stien full av løse stein som gjør den vond å gå på.
På toppen av Hourquette d'Arre.
Fortryllelsen blir brutt når jeg ankommer Gourette, som er nok et typisk skisted. Jeg bruker litt tid på å finne CAF (Club Alpin Francaise) refuge'n som jeg har reservert plass på, den litt slitte bygningen ligger skjult bak resten av skistedets heller mindre minneverdige bygninger. Spiser middag på refuge'n sammen med Jean-Jacques og annen franskmann som ikke snakket engelsk. To hunder lager liv og røre på hytta, den store hunden murrer hver gang den lille valpen i hytta nærmer seg den. Det blir en hyggelig nok kveld på hytta, og de har Leffe der som er et stort pluss.
Lavlandet kan skimtes mot nord, Lac d'Anglas nedenfor.
Nok en helt fantastisk dag og kanskje vil jeg være tilbake ovenfor Soussoueou dalen igjen, om enn bare for å ta det lille toget.
<- GabasArrens-Marsous ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar