Høyde (start / slutt / høyest): 614moh / 800moh / 1077moh.
Vær: Sol, men med lett dis på himmelen.
Langturer byr som regel på endringer av planer underveis, både små og store. Tyfonen for noen dager siden blåste litt rot inn mine originale tanker, så etter å ha ryddet opp i rotet endte jeg opp med en noe annerledes plan videre. Det er for kort til Beoljae (7km), jeg setter kursen mot Jeosuryeong. Jeg høster fruktene av det, når jeg må betale en dyr pris for vann.
Frokost i Hwangjangsan Minbak sammen med Jae-young Lee (til venstre) og to andre vandrere.
Å gå i mørket her er noe jeg har bestemt meg for å unngå, hovedsaklig fordi at jeg ønsker å se hva landskapet her har å by på. Så tidlige morgener, for å komme seg avgårde idet det har blitt lyst, har blitt en rutine. Det gjør derfor ikke så mye at eieren av minbaken vekker meg kl 5 om morgenen, med melding om at frokosten er klar. Den spises sammen med Jae-young Lee og de to andre vandrerne fra igår, som etterpå setter i vei mot Beoljae. Jae-young blir kjørt av eieren av stedet til Jeosuryeong, mens jeg tar beina fatt dit. Folkene på minbaken har vært alle tiders gjestmilde, så stor honør til dem.
Det lille tempelet i Ansaengdal.
Avgangen blir ikke med en gang, igår oppdaget jeg et lite tempel her som jeg måtte ned og se på. Nå har jeg aldri vært spesiell religiøs av meg, men vakre bygninger vet religionene å lage. Om jeg blir spirituelt løftet videre etter besøket til tempelet vites ikke, men det går heldigvis fortere opp tilbake til Chagatjae enn antatt. Jeg når passet samtidig som lave skyer driver gjennom det høye grasset, Woraksan er litt mer unnvikende enn de forrige nasjonalparkene jeg har gått igjennom.
Funky fjellrygg mellom Chagatjae og Beoljae. En kan se ett av tauene en må bruke langs ryggen strekke seg rundt en stor kampestein.
Fram til Beoljae stiger en tynn og funky rygg opp som ett naturlig hinder på veien, etter en hyggelig skogsvandring fra de gåtefulle jangseung-pålene ved Jageun Chagatjae. Langt nedenfra på veien opp kan jeg se et tau strekke seg rundt en gedigen kampestein på den utsatte ryggen ruten går over, jeg vet hva jeg har i vente. På sedvanlig vis er tau på plass på de mest utsatte plassene. Forrige funky rygg var rammet av uvær, denne traverseres i vesentlig bedre vær. Selv om det er en noe sløret himmel, som hindrer horisontene i å nå mitt syn. Hoing kan høres fra den smale ryggen lengre borte, jeg lurer på om det er de to andre vandrerne fra Hwangjangsan Minbak, som forøvrig har tatt navnet sitt etter den høyeste toppen man går over på veien til Beoljae, Hwangjangsan (1077moh).
På vei over den innimellom utsatte fjellryggen før Hwangjangsan.
Begeistret over denne delen av ruten, lar jeg beina dingle utenfor kanten på en helikopterplass jeg kommer til etter Hwangjangsan som er naturlig hugget ut av fjellet. Konturene av fjellene på den andre siden av dalen kan skimtes gjennom sløret. Før Pyebaegijae går jeg feil, får noen ekstra høydemetere i kroppen før jeg er tilbake på rett spor. Som leder til et møte med tre andre vandrere. En litt haltende konversasjon følger før jeg lett tilgriset med druesaft i skjegget fortsetter ned mot Beoljae.
Utsikt fra og pause på helikopterplass etter Hwangjangsan.
Der trer jeg ut av de lovløses rekker til ett stille pass. Vann finnes et stykke ned fra passet langs veien. Jeongjaen huser noen gedigne veps, så lunsj blir tilberedt og spist på benkene nedenfor istedet.
Beoljae.
Fra Beoljae til Jeosuryeong er det en mindre utpreget tur, som hovedsaklig består av en slitsom stigning opp mot en navnløs topp og en like slitsom stigning opp mot Munbokdae (1077moh). Mer artig er det at jeg møter på en av de pensjonerte poltimennene fra Mungyeong Saejae igjen. En liten flokk med villsvin romsterer snøftende nedenfor stien på vei opp mot Munbokdae. Jeosuryeong kan sees gjennom trærne lenge før man kommer til passet.
Fra Beoljae startet ruten med å gå igjennom denne vegetasjonstunnelen.
Så, her ved Jeosuryeong er det jeg har valgt å overnatte. Det er en grei jeongja her, og noen fine benker og nok plass til å slå opp teltet mitt. Rett bortenfor ligger det en stengt hyugeso, som helt klart har sett sine beste dager. Ellers er det intet her, og minst av alt, vann. Jeg har fått nummeret til en taxi her fra Jae-young, så jeg ringer det for å ordne transport til det viktige flytende elementet.
Utsikt fra ruten mellom Beoljae og Jeosuryeong.
Det tar lang tid før taxien kommer, jeg slapper bare av på stedet imens, men lurer en stund på om jeg har gjort meg forstått. Til slutt dukker den opp, det viser seg at det er samme taxisjåfør som jeg kjørte med igår. Så den lange ventetiden er forståelig. Det vil koste meg 90 000won for taxituren, så med andre ord vil jeg betale rundt 600kr for vannet. Turen går og til samme butikk som igår. Passerte Beoljae på veien, så kunne igrunn bare stoppet der og fylt på vann. Men, det er faktisk en fin kjøretur. Og for første gang får jeg følelsen av å være litt ute på vidda her i Korea. Kjører gjennom et mystisk landskap, i en øde veistrekning med trær langs veien som en aveny.
Jeosuryeong. Jeg satte opp teltet mitt på plenen bak stein-monumentet til venstre.
Tilbake på Jeosuryeong skeier jeg ut med dobbel dose ramyon nudler, ris, braisert biff i soyasaus og to boller med fyll til middag. Få, om noen, biler kjører forbi passet om kvelden. Stille sitter jeg i mørket og slapper av etter dagen. Jeg ringes opp hjemmefra, hyggelig å høre hvordan det går der.
I en liten landsby for å handle vann, en dyr tur.
<- AnsaengdalJukryeong ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar