Høyde (start / slutt / høyeste): 250moh / 325moh / 538moh.
Vær: Lettere overskyet.
Eieren av stedet jeg har overnattet på, Jigijae Sanjang, kjører meg tilbake til der ruten fortsetter ved Jigijae, som er nærmere 3km fra stedet enn 1. Jeg takker ham for gjestfrihetens hans og setter i vei forbi skilpadden og druegårdene. Dette er nok en roligere vandring, sammenlignet med den vanlige standarden på Baekdudaegan. Jeg har en tro på at seksjonene av Baekdudaegan som kommer etter Chupungryeong er de enkleste delene av ruten, hvor man hovdsaklig går i lavere lende og gjennom mer kultiverte områder. Det er likevel ikke lett, ruten gir ikke slipp på sin undulerende vei.
Cheon-Ji-In monument ved starten av ruten på Jigijae. Skilpadden representerer Jorden, den svarte stelen menneskeheten og dragene representerer Himmelens krefter.
Dagen starter omtrent med en klatring opp en steinete skråning, med tau for å hjelpe en på veien opp, med god utsikt over jordbrukslandet fra toppen. Hvorfra vandringen er en behagelig spasertur gjennom skogen til Sinuiteojae-passet. En eldre mann er ute og sanker nøtter fra underskogen. Det er for kort til å gi seg for dagen ved Sinuiteojae (280moh), selv om jeongjaen ved siden av den stille veien er en forlokkende plass å tilbringe natten i. Utenom det, så er det en skilpadde statue her, denne større enn den ved Jigijae, en stele og andre monumenter.
Utsikt fra toppen av en skallet skråning ovenfor Jigijae.
Og en fontene, men i det jeg er på vei til å ta meg en slurk, kommer den eldre mannen jeg møtte i skogen til passet; og forteller meg at jeg ikke skal drikke av vannet. Han inviterer meg hjem til kaffe, hans lille og koselige hus ligger omtrent rett ved der ruten fortsetter fra Sinuiteojae. Inne i hjemmet hans er veggene dekorert med bilder av familien hans, i hjørnet står det en stor arbeidsbenk. Han forteller meg at han driver med kalligrafi i fritiden hans, som jo han har rikelig av.
Ryggene til Baekdudaegan i horisonten.
Ute etter naturopplevelser er ikke dagens vandring spektakulær, men likefullt en tilfredsstillende slentring gjennom frodig skog. Jeg legger igjen ryggesekken min for et besøk til toppen av Mujigaesan (441moh), ruten passerer ikke over den skogkledte og skjulte toppen. Lunsjpausen min tar jeg på toppen av Yunjimisan (538moh). Det virker som om vandrebåndene kommer og går, det er etter synet av dem ikke så mange bånd hengende fra treet nå som det gjorde i henhold til bildet i guideboken. Jeg føler meg avslappet der jeg sitter under de raslende bladene og båndene.
Sinuiteojae.
En vennlig eldre mann ved siden av kalligrafi-bordet sitt i hjemmet hans i Sinuiteojae.
Det er ikke et så avslappende øyeblikk på ruten, hvor Changwon-Sangju ekspressveien går under ryggen. Det består bare av et kort øyeblikk derimot, før den gigantiske stelen ved Hwaryeongjae dukker opp foran meg. Den er virkelig diger, jeg rekker ikke engang opp til det laveste Hangeul-tegnet i Baekdudaegan-inskripsjonen på monumentet. Jeongjaen her, som er en fin paviljong forhøyet på en betong-plattform, vil være mitt overnattingssted for natten. Tidlig ankomst, så jeg har ikke planlagt å tilbringe hele tiden min her.
Den skjulte toppen til Mujigaesan.
Etter å ha tatt meg en hvil, ringer jeg etter en taxi for å kjøre meg ned til den lille byen Hwaseomyeon. Jeg har også en plan om å se den 230cm høye sittende Buddha-statuen som skal være i nærheten. Men først, vil jeg se om jeg kan finne meg en pc-bang (internett-kafé) her. Det er på tide å sjekke epostene mine og sende noen hilsener hjem. Å finne en er lettere sagt enn gjort, men jeg får ihvertfall tatt en titt på stedet mens jeg leter. De virker litt forundret av å se en utlending her også. Noen av jentene som jobber på en skjønnhetssalong forteller meg at det ikke er noen pc-bang her, men at det er mulig at de har internett på biblioteket til den videregående skolen i nærheten.
Tilbereding av lunsj på toppen av Yunjimisan.
På den videregående skolen, kommer jeg ikke langt før jeg, istedet for å sitte ned foran en pc, befinner meg sittende sammen med lærere og personale på skolen. Mens jeg blir servert tradisjonelle søte riskaker forteller jeg om min vandring så langt. En av dem, Chae Bo Geun, er veldig opptatt av å gå i fjellene og har Amundsen som en av favoritt-utforskerne sine, så han er fascinert av at jeg befinner meg her i Sør-Korea for å gå i fjellene. Jeg snakket i tillegg en god del med Minah Choi, som også måtte oversette til Chae Bo Geun. Tiden går fort i et godt selskap, så tiden jeg har til rådighet til å bruke på pc'n blir mindre og mindre. Dette er likevel en mye hyggeligre måte å bruke den på. Når jeg får tid, så gjør jeg det jeg trenger raskt, før en gjeng med skolegutter kommer løpende inn og begynner å spille dataspill.
Den gigantiske Baekdudaegan stelen ved Hwaryeongjae.
Jeg spiser middag på en lokal restaurant, hvor jeg blir servert bimbimpap, som er ris med et stekt egg og forskjellige grønnsaker, alt blandet sammen med en sterkt krydret chilisaus (gochujang). Så skaper jeg kaos i det nærliggende supermarkedet. Jeg prøver å få en taxi sjåfør til å kjøre meg til Buddha-statuen, men han forstår ikke hva jeg prøver å forklare, så taxi turen går istedet rett tilbake til Hwaryeongjae.
Den forhøyede jeongjaen ved Hwaryeongjae, mitt overnattingssted for natten.
Jeg har begynt å sette pris på kveldene mine i en jeongja her, hvor jeg kan sitte tilbake og tenke på dagens opplevelser. Herfra kan jeg se opp mot den østre delen av Sognisan-fjellene, og se tilbake på en behagelig, men ikke spektakulær dag. Det er omtrent helt stille når jeg bretter ut soveposen min og legger meg for å sove i midten av paviljongen. Imorgen venter nok en nasjonalpark, noe som markerer enden på de enklere seksjonene av ruten.
Chae Bo Geun og Minah Choi fra Hwaryeong videregående skole. Jeg hadde tenkt å få låne en pc på biblioteket ved skolen, men istedet ble det et veldig hyggelig møte med disse to på skolen.
<- JigijaePiatjae ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar