Høyde (start / slutt / høyeste): 696moh / 1280moh / 1507moh.
Vær: Sol, så skyet, men ikke noe regn.
Jeg står ved inngangsporten til en annen nasjonalpark, Deogyusan, ivrig etter å finne ut hva slags godbiter den har å by meg. Gjennom nasjonalparken går Baekdudagen over mer enn 30km på en fjellrygg som passerer over rundt seksten fjelltopper på sin vei. En endring i vegetasjon har blitt lovet, da ruten beveger seg opp i høyere lende.
Klipper sett fra Halmibong.
Daepobawi eller Namgeunseokbawi, en fallisk klippe nedenfor Halmibong. Seobong i bakgrunnen.
Jeg starter dagen med ett eple, så frokost i restauranten. Mesteparten av eplene og juicen lar jeg bli igjen i restauranten, hvor jeg håper at barna der får sin del av kaka, så sier jeg farvel til Yuksipryeong. Fra start er det en ubønnhørlig oppoverbakke, med tau inkludert på veien. Belønningen får jeg på toppen av Halmibong (1026moh), som dannes av noen store klippesteiner, utsikt å nyte mens jeg bader i min egen svette. Gårsdagens topp Gitdaebong dukker opp bak meg i horisonten, ser jeg framover kan jeg se ryggen svinge sin vei opp til Deogyusan sin tohornete inngangsport.
Trappen som leder ned fra Halmibong til ryggen som går videre opp mot den tohornete porten til Deogyusan, Seobong og Namdeogyusan.
Fra Halmibong forlater jeg ryggen og går ned til Daepobaewi, en fallisk klippe som av den årsak også er kjent som Namgeunseokbawi, hvor jeg passerer forbi noen andre vandrere på veien. Klippen er faktisk fallisk i utseende, men jeg kan også se likheten med en kanon som japanerne gjorde under Imjinkrigen (1592-1598).
Utsikt fra toppen av Seobong.
På samme måte som vandringen er en tøff klatring, er det også en utmerket vandring. Fjellryggen øker generelt i høyde, men den feiler ikke i sin vedvarende rytme av opp- og nedstigninger, ofte hjulpet av imponerende trapper, tau og plankeganger. Når ruten klatrer nærmere opp mot den første av de to hornene, Seobong, sakker vegetasjonen akterut, og forlater deg på åpen grunn opp mot den steinete toppen.
Fra Seobong går man ned en lang trapp, før man klatrer opp igjen til neste fjelltopp, Namdeogyusan.
Vesttoppen ligger på 1492moh, på starten av den høye fjellryggen gjennom Deogyusan nasjonalpark. Fjelltoppen er beleiret av utsikter på alle kanter, av mørke skyer ovenfor og små irriterende og bitende insekter på toppen. Heldigvis er det nok vind på en avsats som gir nok ly fra de små krypene, hvor jeg kan sitte ned og spise lunsj. Eple og juice med en utsikt.
Toppen av Namdeogyusan, stelen omsvermet av små og irriterende insekter.
Fra Seobong går ruten ned på enda ett par av trapper, jeg har aldri gått på en rute som består av så mange trappetrinn som denne. Det er morsomt å gå på dem derimot. På toppen av Namdeogyusan (1507moh), det Sydlige Deogyu Fjellet, klarer jeg ikke å være for lenge. Å se på utsikten er flott, å bli bitt av de irriterende insektene er det ikke. Vandringen til Satgatgoljae er en fin vandring videre på fjellryggen.
Utsikt over Deogyusan nasjonalpark fra Namdeogyusan.
Satgatjae-hytta er en mindre hytte enn de jeg tidligere har overnattet på, utenfor trebygningen er det en plattform med flere sitteplasser og som har en flott utsikt til dalen nedenfor. Jeg føler meg mye mer rolig her enn det jeg gjorde på Seseok og Nogodan hyttene. Det eneste aberet er den lange trappen som man må gå ned for å hente vann. Her er det også små avlukker i sovesalen, men de føles ikke så trange og innelukkete her.
Seende tilbake på fjelltoppene Namdeogyusan og Seobong.
Å bestille plass på hytta viste seg å bli et problem derimot, siden Baekdudaegan ikke går inn i nasjonalparken gjennom noen av hovedinngangene. Og jeg ikke har noen måte å koble meg opp mot internett på, hvor bestilling av plass egentlig skal gjøres fra. Når jeg ringte Deogyusan Nasjonalpark sitt kontor når jeg var i Yuksipryeong ble jeg møtt med en melding som jeg ikke forsto ett ord av. Annet enn at det var en meny av et slag. Heldigvis så fikk jeg litt hjelp av eieren av den store hyugesoen i Yuksipryeong. Det tok meg lang tid å argumentere med dem om å bestille en plass på hytta over mobilen, av betalings årsaker. Til slutt klarte jeg å overbevise dem om at det enkleste var at jeg betalte når jeg kom hit.
Vandring på en plankegang mellom Wolseongjae og Satgatbong.
Til middag tilbereder jeg min nå standard utstedte nudel rett. De var gått tomt for forhåndskokt ris på hytta, men hyttevaktene her ga meg generøst noe av deres eget forråd. En annen vandrer gir meg noen sylteagurker. Jeg følte meg ikke så sliten som jeg har gjort tidligere under vandringen, så kanskje jeg begynner å tilpasse meg ruten. Dagens vandring var definitivt en bra en. Om kvelden ser jeg ned på de små lysene fra dalen nedenfor.
Satgatjae-hytta.
<- YuksipryeongBbaejae ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar