Høyde (start / slutt / høyeste): 600moh / 400moh / 795moh.
Vær: Pent, varmt.
Dette var en dag som ikke bragte med seg de største begeistringene på ruten, men som likevel kan vise seg å være den avgjørende dagen for vandringen på ett vis.
Jeg hadde opprinnelig tenkt å gå til Jigijae på denne delen av reisen min, men i henhold til guideboken så ville det være en tolv timers vandring eller mer uten pauser. Lyttende til varselsignalene jeg fikk etter den tretten timer lange vandringen fra Bbaejae til Samdobong, hadde jeg bestemt meg for å dele denne etappen i to. Hvor denne dagen ville være den korte av de to, noe som passer meg bra faktisk, det betyr at jeg kan komme tidlig til et sted og få gjort noen gjøremål som jeg trenger å gjøre. Som å få gjort en skikkelig klesvask igjen. Det skulle vise seg at jeg ikke fikk gjort noen av dem.
En avløper kirke i skogen, eller bare en vanlig rønne? Jeg kom over denne falleferdige bygningen blant bønnesteiner (Gidobawi) på ruten.
Fra Jakjeomjae finner jeg raskt veien tilbake i skogen igjen, ingen endring der. Baekdudaegan belønner deg typisk nok mest når den er på sitt hardeste. Idag er det en enklere dag, så belønningen er deretter. På veien til Keunjae er det utsikt å få, men de er ikke veldig spektakulære. Den beste utsikten jeg får er på veien opp til toppen av Guksubong (795moh).
Pause ved et stikryss mellom Yongmunsan og Guksubong.
Det mest spesielle funnet på vandringen var en falleferdig rønne i midten av skogen. Rundt skuret var det flere store steiner, som etter sigende skulle være såkalte bønnesteiner, eller Gidobawi. For meg så de ut som helt ordinære steiner, uten av det var noe spesielt med dem. Inne i rønna er det ingenting, ikke en hymnebok eller et krusifiks, som det var når forfatterne av guideboken var her. En glemt helligdom og ett forlatt sted, med døren borte, betydningen forsvunnet for en tid siden. Bare vinden som rører på seg gjennom skuret.
Utsikt fra toppen av Guksubong, jordbruksland nedenfor.
Jeg ankommer Keunjae ekstremt tørst, i sannhet en varm dag og ingen vannkilder på veien, eller som før nevnt ved Jakjeomjae. Det finnes heller ingen reelle fasiliteter ved Keunjae-passet. Det var engang en forlatt skole her, som nå har blitt revet. Istedet så er det ett læringssenter om natur og koreansk kultur for barn her, med en stor park og en jeongja utenfor. Det er tydeligvis en barnehage som er på besøk på stedet, luften er full av stemmer og barn som løper rundt omkring i parken. Mine øyner dveler derimot mest på den store metall-fontenen og brusautomaten der.
Keunjae-passet.
Og det er i det øyeblikket at det store vendepunktet for dagen inntreffer. Mens jeg står og fomler med brusautomaten, som nekter å godta min 1000-won seddel, kommer en av barnehage-lærerne bort til meg. Og slik er det Mr. Cho Byeongsam kommer inn i livet mitt på ruten. Med tørsten min slukket så slår vi opp en konversasjon, med Mr. Cho nysgjerrig på min tilstedeværelse i Korea og på Baekdudaegan, det viser seg fort at han er hyggelig å snakke med. Selv om han ikke snakker engelsk flytende. Han kan sin jeong, da han etter en liten stund stikker og henter noe mat til meg.
I Gimcheon, med barna på rekke for å gå til barnehagen etter turen.
Så er det at enda et utrolig eventyr i Korea med Baekdudaegan som bakgrunn skjer. Enden på visa er at Mr. Cho inviterer meg med til Gimcheon, hvor barnehagen er fra. Så etter at alle barna har stilt seg opp på rekke, vinket hadet til meg og praktisert de få engelske ordene de kunne på meg ("Hello! How are you?"), og gått ombord på bussen; så går jeg også på bussen til stor forbauselse for barna. Det neste som skjer, er at jeg blir kjørt til Gimcheon i bussen, uten helt å vite hvordan jeg skal komme meg tilbake og hva som skjer etterpå.
I barnehagen i Gimcheon, ungene vinkende hadet til meg. Mr. Cho Byeongsam til venstre.
I Gimcheon får jeg tatt meg en dusj i barnehagen, og så kjører Mr. Cho og hans kone, Baek Seung Hee, meg til Jikjisa-tempelet. I Keunjae så snakket jeg og Mr. Cho snakket om tempelet, så årsaken til at vi dro hit er åpenbar, siden jeg sa at jeg ønsket å gå ned til det når jeg sto og så ned på tempelbygningen fra Baekdudaegan. For en fantastisk vri av skjebnen. De er Buddhister, så mens de går for å be, så får jeg tatt meg en titt på tempelet. Fra tempelet kan jeg se opp mot Hwangaksan-fjellet, hvor jeg sto og så ned fra for to dager siden.
Jikjisa-tempelet.
Det er et flott tempel, man kan ikke bli annet enn overveldet av de ornamenterte bygningene til templene i dette landet. Inne i en av tempelbygningene på stedet, er det en samling med omkring 1000 små Buddha-statuer. En av vaktene på templene inviterer meg inn i vakthuset for en kopp kaffe. Før vi forlater tempelet, overværer vi seremonien for å hilse den nye måneden velkommen, hvor munkene spiller på trommene for dyrene, menneskene, fiskene og himmelen.
Baek Seung Hee og Cho Byeongsam i Jikjisa.
Etterpå går vi for å spise middag på en restaurant i en landsby som ligger rett ved siden av tempelet, som nok betjener massene av folk som besøker tempelet. Veldig mye mat og veldig godt, men jeg droppet gresshoppene. Når vi har spist ferdig, kjører de meg tilbake til Keunjae, og videre, til et motell som ikke ligger langt unna passet. Vi har litt vanskeligheter med å finne det i mørket. Så kjører de hjem til Gimcheon igjen, en distanse på rundt 35 kilometer. Dette er igrunn alt for mye gavmildhet for min del, ikke at jeg ikke setter pris på det, men jeg føler meg nesten i gjeld til dem etter så mye gjestfrihet.
Seremoni for å hilse den nye måneden velkommen i Jikjisa.
En vidunderlig dag på Daegan, takket være Mr. Cho og konen hans, selv om den beste delen av dagen ikke ble tilbringet på den egentlig ruten. Jeg fikk aldri vasket klærne mine.
Mitt noe merkverdige motell-rom hvor jeg vil tilbringe natten. Det har litt den følelsen av å tilhøre ett annet type etablissement, noe som blir bekreftet senere etter lydene å dømme som jeg kan høre om kvelden (det er ikke det, derimot).
<- JakjeomjaeJigijae ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar