Høyde (start / slutt / høyeste): 1280moh / 800moh / 1610moh.
Vær: Overskyet.
Hvis gårsdagen var en fantastisk klatring på ryggen, så var denne dagen en fantastisk vandring på ryggen. Dette var første gangen hittil på ruten hvor jeg følte at jeg kunne lange ut og holde en god fart på stien. Etter en god natts søvn i hytta, hvor det ikke var så varmt inne og omtrent ikke noe snorking, og en god frokost, begir jeg meg ut under de tunge skylagene som ligger over Deogyusan.
Utsikt over dalen nedenfor Satgatjae hytta tidlig om morgenen.
Gjennom Deogyusan går ruten på en godt vedlikeholdt sti, nå som jeg er tilbake i det velstelte domenet til en nasjonalpark. Det betyr også at det til tider er tau på hver sin side av ruten, ingen måte å ta feil av hvor du skal gå. Utsikt til begge sider av ryggen er det rikelig med. Jeg tar igjen en gruppe med unge koreanere som også overnattet på hytta, hvor omtrent alle lytter til musikk fra smarttelefonene sine mens de går. En stødig rytme fra forskjellige sanger som lyder over fjellene.
Trappetrinn til Muryongsan.
Selv om været definitivt ikke består av klar blå himmel, så er jeg ikke berøvet synet av vakker natur. På toppen av den lange og svingete trappen nedenfor Muryongsan (1492moh) er landskapet bak meg utmerket, med Satgatbong, Namdeogyusan og Seobong fjelltoppene prominente i synsfeltet. Skyene gir en dramatisk effekt til landskapet. Fjellryggen videre er ikke noe verre å skue ut over heller.
Muryongsan, utsikt tilbake over en flott rygg, Satgatbong, Namdeogyusan og Seobong.
Ved Baegambong (1503moh) og det treveis stikrysset med navn Songgye Samgeori legger jeg Baekdudaegan bak meg, og setter kursen mot Hyangjeokbong hytta. Denne delen av nasjonalparken tar meg over Jungbong (1594moh) på en flott seksjon. Ett åpent terreng. Trapper som man aldri går tom for. Silhuetten av ett tempel i horisonten. Vandre gjennom en skog av forkomne barlindtrær. Det er helt stille på hytta når jeg ankommer.
Utsikt mot verdenen utenfor nasjonalparken.
Jeg handler i stor stil på hytta: to cola-bokser, en boks med sitronbrus, to flasker med vann, fire små kaker, en pakke med kjeks og to pakker med nudler. For å fylle opp camelbak'en min må jeg gå ett stykke ned i lia fra hytta. Jeg spiser lunsj på bordene utenfor hytta, hvor jeg ser over mot fjellryggen hvor fingrer av skyer nå griper tak i fjellene i ett fast grep.
På toppen av Jungbong, som ikke er en del av Baekdudaegan, utsikt tilbake mot den høye fjellryggen til Deogyusan nasjonalpark.
Jeg vurderte å droppe og gå en del av Baekdudaegan, og istedet gå til Baekryeonsa tempelet, og fra der ta en sti som leder tilbake til ruten rett før Motbong-toppen. Men den hyggelige hyttevakten fortalte meg at både stien til tempelet herfra og tilbake til Baekdudaegan fra tempelet er stengt. Så jeg forkaster idéen og må returnere til Baegamgbong, men ikke før jeg har besøkt det høyeste fjellet i Deogyusan.
Ett gammelt og vridd barlindtre i skogen rett før Hyangjeokbong hytta.
400 meter ovenfor hytta ligger toppen av Hyangjeokbong (1610.6moh), 360 grader av fjell, rygger og skog. Gå rundt i sirkler på toppen av den fjerde høyeste fjelltoppen i Sør-Korea. Så gå tilbake. På Baegambong er jeg tilbake på Baekdudaegan, som nå er fanget i det faste grepet til skyene, utsikter tapt. Ruten beveger seg herfra ned fra den åpne ryggen og inn i subalpin skog.
Området på toppen av Hyangjeokbong, det fjerde høyeste fjellet i Sør-Korea.
På veien møter jeg Park Bae Woo, som i typisk jeong tradisjon tilbyr meg mat. Mer trail magic, på koreansk vis. Så vi setter oss ned på stien, hvor han begynner å tilberede maten, nudler med lokal sopp som han har plukket. Han snakker ikke engelsk, så konversasjonen vi har er noe hemmet, men det er et hyggelig møte på turen uansett.
På vei ned til Bbaeja møtte jeg på Park Bae Woo, et hyggelig møte, her mens han tilbereder mat til oss på stien.
Når jeg nærmer meg Bbaejae eller Sinpungryeong blir lydene av konstruksjonsarbeid og en sporadisk lyd av et bilhorn høyere og høyere. Den siste delen av turen er mindre hendelsesfull, hvor jeg for det meste går i ly av trærne nedover. Og hvor det var utsikt å få, var det ingen på grunn av skyene. Jeg passerer et kommunikasjonstårn før jeg står og ser ut på det hjemsøkte passet av Bbaejae (bein-passet).
Jeongjaen her er helt fantastisk, men stedet virker veldig isolert. Lydene jeg har hørt kommer fra den lukkede og forfalne hyugesoen nedenfor, hvor det ser ut til å være noe rivningsarbeid igang. Jeg rusler ned for å finne ut hvor lenge de vil holde på. Til klokken fem ettersom jeg forstår, så det er bare en time mer til min lettelse.
Skilt på vei ned til passet av bein, skyer hengende over fjellryggen.
Kanskje jeg er på utkikk etter ett nytt eventyr utenfor min egen kontroll, så jeg takker ja til å kjøre med arbeiderne ved hyugesoen ned fra ryggen for å finne et sted å overnatte. Jeg angrer i det øyeblikket vi drar, men jeg får en sjanse til å formidle dette etter at det å finne en plass i nærheten ikke ser ut til å bære frukter. Så de kjører meg tilbake til passet, hvor jeg nå står igjen helt alene. De virket ganske så overrasket at jeg ønsket å overnatte i jeongjaen.
I Bbaejae og den flotte Sinpungryeong jeongjaen som jeg har tenkt å tilbringe natten i.
Etter at lydene fra rivningsarbeidet har død ut er passet et rolig og stille sted. Jeg er fornøyd og glad for at jeg valgte å bli her (så fikk jeg jo likevel et lite eventyr med å titte rundt i dalen nedenfor tidligere). Jeg lurer egentlig fælt på hva det var jeg tenkte på når jeg dro, dette var jo et sted jeg hadde sett fram til å være på. Det eneste som jeg er litt bekymret for nå er det store bolet som henger under taket utenfor paviljongen, hva nå enn de insektene som bor der er for noe så er de store. De ser derimot ikke til å være noe som helst interessert i meg, fornøyd med deres egne ærend. En hyggelig kveld. Jeg går til sengs pakket inn i soveposen min i midten av jeongjaen, mens jeg trekker inn frisk luft fra den åpne paviljongen.
<- SatgatgoljaeSamdobong ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar