Høyde (start / slutt / høyeste): 500moh / 600moh / 781moh.
Vær: Sol.
Siden jeg våknet opp i Unbongeup og ikke i Maeyori som jeg opprinnelig hadde tenkt så måtte jeg endre planene mine for idag. På min plan for ruten så lyste toppen av Baegunson som et fyrtårn på enden av vandringen, men for å nå det fyrtårnet måtte jeg starte tidlig. Den hvite skyens fjell ligger et godt stykke unna. Jeg konsulterer boken og setter kursen for en kort dag.
Maeyori, starten på dagens tur, med Gonamsan i bakgrunnen.
På vei mellom Juchijae og Sachiae, gjennom trærne kan jeg se ned på jordene i det landlige Korea.
Jeg blir kjørt tilbake til Maeyori av eieren av minbak'en jeg overnattet i, nok et eksempel på den store gjestfriheten til folket her. Tilbake hvor jeg tror at Baekdudaegan hyugeso befant seg fortsetter ruten ved siden av et tre som er tynget ned av bånd fra tidligere vandrere. En indikasjon på hvor lite bemerkelsesverdig ruten er idag er mangelen på navn på toppene som ruten passerer over.
Utsikt ovenfor Sachijae.
Ved Juchijae er det et skilt som sier at ruten følger veien som går til venstre, men kartet mitt og et stort antall bånd forteller meg noe annet. Jeg ser bort ifra skiltet og fortsetter opp en rygg uten særpreg. Årsaken til skiltet blir tydelig når jeg kommer til Sachijae, hvor ruten krysser den vanligvis så travle 88 Olympiske ekspressveien. Jeg tror at de har prøvd å omdirige ruten for ikke at for mange vandrere krysser veien, som jeg gjør.
Åser i det landlige Korea.
Jeg passerte flere graver på ruten, hvor de fleste så mest ut som store tuer dekket av gress. Bare sjelden hadde de gravstøtter i tillegg.
Så følger mer vandring uten særpreg, stort sett gjennom tykk vegetasjon og noen få plasser som gir utsikt over landskapet rundt. På den høyeste toppen (781moh) i dette området, som heter Amaksan, møter jeg en stor familie som er på tur i henhold til chusok og besøker graven til en av deres forfedre. Jeg har passert flere av disse gravene på ruten, som for det meste ser ut som en tue dekket av gress. Enkelte av dem har også gravstøtter. Etter at de har gått står jeg igjen med en pose full av druer, det er ikke noe plass i sekken for posen så jeg må feste den til baksiden av ryggsekken min.
Ruten som går buktende gjennom skogen.
Utsikt fra Amak festningen.
Det mest interessante stedet på turen idag er Amak festningen eller rettere sagt restene av det, som jeg kommer til like før endepunktet for dagens vandring som er Bokseongijae. Det er ikke så mye som er synlig igjen av den gamle festningen som ble bygget av Silla-kongeriket, festningen sies å ha vært rundt 633 meter i diameter (forfatterne av guideboken mener derimot at 633 meter i omkrets er mer riktig). Det er et fint sted å sitte ned og ta en pause ved, blant spøkelsene av Gwisang og Chuhang.
Et veiskilt rett før Bokseongijae.
Ved Bokseongijae sier jeg stopp for dagens vandring på Baekdudaegan og går ned veien til Chijaemaeul Cheoljjuk Minbak. Det passet meg bra med en kortere dag idag, som gir meg noen ekstra timer å hvile i.
Chijaemaeul Cheoljjuk Minbak ved Bokseongijae.
Her møter jeg på det største problemet jeg har hatt så langt når det gjelder kommunikasjon. I henhold til guideboken så skulle det være en restaurant her, det er det og ser det ut til, inne i den lille butikken ved siden av minbak'en. Men når jeg spør om jeg kan bestille noe mat i restauranten, så er er jeg usikker på om svaret er ja eller nei. Etter at en god tid har gått så er jeg overbevist om at svaret var nei, så jeg forbereder meg til å lage middag selv. Men akkurat i det jeg skal til å begynne så kommer jeg husverten med ett stort fat med mat til meg. En fin, men ikke så veldig bemerkelsesverdig dag idag. Og på tross av kommunikasjonsproblemene så var det et hyggelig opphold i minbak'en.
Inne i den lille butikken (og muligens restauranten) i minbak'en.
<- MaeyoriBaegunsan ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar