Høyde (start / slutt / høyeste): 1340moh / 500moh / 1497moh.
Vær: Rullende skyer, solskinn om ettermiddagen.
Søvnløs i Jirisan, nok en natt liggende våken i en varm og bråkete koreansk fjellhytte. Idag forlater ruten den mer travle delen av nasjonalparken og går så gjennom ett mer isolert område, før den ender opp i de lavereliggende landlige delene av Sør-Korea. Det er ett uttynnet lag av skyer på himmelen om morgenen, som kommer fra de større ansamlingene av skyer som ligger stille i dalbunnene lengre nede.
Skyer over Banyabong om morgenen sett fra Nogodangogae.
Tilbake oppe ved Nogodangogae er inngangen til toppen av Nogodan nå voktet av to voktere fra Korean Forest Service, som ikke var tilstede igår, så min plan om å snike meg opp til toppen er ikke av den lure sorten. Jeg skulle ha gjort det når jeg hadde sjansen igår. Jeg blir kompensert av den dramatiske utsikten fra det høytliggende passet. Fra Nogodan går jeg ned til Seongsamjae hyugeso, en hyugeso er en rasteplass som det gjerne er en restaurant tilknyttet til, til en frokost som jeg har lengtet en stund etter nå. Det er mange folk på rasteplassen, som forbereder seg på en fjelltur.
Etter Seongsamjae så endrer stien karakter til å bli mindre definert og går gjennom mye tykkere vegetasjon enn tidligere på ruten.
Ruten endrer karakter etter Seongsamjae, hvor jeg starter å gå samtidig med en stor gruppe av vandrere. Etter å ha gått på klare og tydelige stier tidligere, så er nå stien mindre og går gjennom tykkere vegetasjon. I tillegg er ikke ruten inngjerdet lengre heller. Denne delen av nasjonalparken er kanskje ikke like spektakulær som igår, men det er en fin vandring under en lettere overskyet himmel. Fra Goribong (1248moh) er rasteplassen ved Seongsamjae synlig som en hvit flekk i midten av et grønt teppe. Utsikten minner meg mye om landskapet rundt Coll de Paracolls ovenfor Arles sur Tech i Pyreneene som jeg vandret igjennom ifjor.
Rasteplassen ved Seongsamjae sett fra Goribong som en hvit flekk i midten av et grønt teppe, toppen av Nogodan til venstre i bakgrunnen.
På vei opp mot Manbokdae kommer skyer drivende inn over fjellryggen og jeg ser at sjangsene for å kunne se langt fra toppen minsker. På toppen ved 1433moh viser det seg at frykten min er ubegrunnet, utsikten er fantastisk med bølger av skyer nå rullende over ryggen nedenfor. Jeg kan høre stemmer dukke opp fra trærne nedenfor. En annen fjellvandrer ankom toppen rett før meg og vi deler litt jeong med hverandre, snakkende sammen på den haltende måten som oppstår når den ene ikke snakker språket flytende.
Utsikt over ryggen som fortsetter videre mot Manbokdae fra Goribong.
Jeg tilbringer en god stund på toppen, lang nok tid til at vandrerne jeg kunne høre stemmene til fra skogen tidligere dukker opp. Noe som bringer meg til nok en forvirrende runde med å motta mat og drikke; druer, nøtter, sjokolade, kaffe og varm vin (!) blir jevnlig sendt i min retning. Det er ingen mangler på serveringssteder på ruten idag, jeg ankommer en hyugeso til ved Jeongryeongchi. Hvor jeg møter igjen den første vandreren jeg møtte på Manbokdae, han deler en øl med meg mens vi tar en pause i parken ovenfor parkeringsplassen. Fra Jeongryeongchi klatrer ruten bratt opp til Keungoribong på 1304moh. På veien bringer en liten avstikker meg til ett sted hvor det er meislet inn flere Buddha-statuer i fjellveggen.
Bølger av skyer ruller over Baekdudaegan.
Fra toppen av Manbokdae.
På toppen av Keungoribong forlater Baekdudaegen hovedryggen til Jirisan-fjellene og begir seg ut på en ekstremt bratt nedstigning. Med knærne jamrende på turen ned. Jeg møter to andre vandrere som også går Baekdudaegan, men som går den seksjonsvis i løpet av flere år (som er vanlig for koreanerne), bærende på noen ekstremt store og tunge ryggsekker. Jeg dukker ut av nasjonalparkens og inn det landlige Koreas sitt favn langt nede under en klar blå himmel.
Jeongryeongchi hyugeso med Keungoribong i bakgrunnen.
I nasjonalparken lå overnattingsstedene direkte på ruten, men nå som jeg er ute av den må jeg finne meg et sted å overnatte. Vandrende gjennom den lille landsbyen jeg har kommet til, Gogiri, er jeg litt usikker på hvordan jeg skal finne et sted å sove. Jeg ender opp med å spørre etter minbak ved det første huset jeg kommer til som ser ut som en restaurant. Treff på første forsøk. Jeg får et rom i andreetasjen i bygningen. Men før jeg kan få ta meg en dusj eller noe annet, blir jeg invitert over av en gruppe som sitter og spiser og drikker ved restauranten. Med soju flytende fritt.
Buddha-figurer hugget inn i fjellveggen nedenfor Keungoribong.
Sanshingak ved Gogiri, som er en helligdom til fjellåndene.
Gogiri er en stille og hyggelig liten landsby, ett godt sted for å hvile seg etter en vandring i fjellene. Jeg spiser en god middag i restauranten og tilbringer resten av kvelden hvilende i minbaken.
Minbaken i Gogiri som jeg overnattet i, sovende i et rom i andre etasje.
<- NogodanMaeyori ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar